1. Hvorfor er strømprisene så høye akkurat nå?

Norsk kraftproduksjon består av 96 prosent vannkraft. Det betyr at vi har et væravhengig kraftsystem som normalt gir oss rikelig tilgang på ren og rimelig strøm. Men i år har både regnet og til dels snøen sviktet. I andre kvartal kom det 40 prosent mindre nedbør til kraftmagasinene enn normalt. Og vi fikk den tørreste juli-måneden på over 100 år. I tillegg er prisene på kull, gass og CO2-utslipp gått kraftig opp. Dette påvirker kostnadene for fossil kraftproduksjon og dermed også strømprisene i det europeiske kraftmarkedet som Norge er tilknyttet.

2. Hvordan blir strømprisen utover høsten?

Månedskontraktene for september til januar ligger rundt 50 øre/kilowattime på strømbørsen Nasdaq – det vil si at markedet venter omtrent samme prisnivå som vi har hatt i sommer. Prisene kan bli lavere om vi får en våt høst, eller høyere om tørken fortsetter. Både i 2006, 2008 og 2010 hadde vi høstpriser på samme nivå som nå, mens de siste seks årene har vi hatt relativt lave priser. Dette er uansett innenfor normale variasjoner for et kraftsystem som er avhengig av nedbør. Og vi har fortsatt lavere strømpriser enn alle våre naboland.

3. Burde kraftprodusentene spart mer vann tidligere i år?

Kraftselskapene reduserte produksjonen med 3,5 TWh (milliarder kilowattimer) i andre kvartal, sammenliknet med i fjor. Hadde vi visst at det skulle bli en så tørr sommer, ville nok mange holdt igjen enda mer vann. Men selskapene må forholde seg til de værprognosene som finnes, og ingen kan vite i januar nøyaktig hvordan situasjonen blir i mai. Dersom kraftprodusentene ikke tapper magasinene, blir det ikke plass til smeltevannet som normalt kommer på våren. Da øker faren for flom i elvene. Lavere kraftproduksjon ville dessuten ført til høyere strømpriser for kundene sist vinter.

4. Skyldes de høye prisene at Norge har eksportert for mye kraft?

Det er myndighetene ved Statnett som styrer import og eksport av kraft over landegrensene, basert på hvor etterspørselen er størst. Nettoeksporten av kraft er så langt i år halvert, sammenliknet med de to foregående årene. Det har også vært uker med netto import. Det viser at kraftprodusentene er forsiktige og sparer vann til vinteren. Kablene gjør at vi kan satse mer på fornybar energi i Norge, og gir oss samtidig en forsikring i år med lite nedbør. Det er lønnsomt for samfunnet.

5. Er det fare for at vi kan gå tomme for strøm i Norge?

Nei, vi har rundt 60 prosent fyllingsgrad i vannmagasinene. Det er lavt for årstiden, men ikke kritisk. Myndighetene overvåker kraftsituasjonen løpende. Kommer det mer regn utover høsten, vil magasinfyllingen bli bedre. I tillegg har vi mulighet til å importere strøm fra både Sverige, Danmark, Finland og Nederland. Om noen år får vi også kabler til Tyskland og Storbritannia.

6. Hva kan jeg gjøre for å redusere strømregningen?

For å spare penger på strøm til vinteren kan det være lurt å justere temperaturene inne når du sover eller ikke er hjemme. 

Forbrukerne vil særlig merke strømprisen når kulda setter inn og vi bruker mer strøm til oppvarming. Da kan det være lurt å senke temperaturen på natten og når du ikke er hjemme. Innføring av smarte strømmålere gir deg bedre oversikt over forbruket og legger til rette for smartere strømbruk på sikt. I tillegg bør du sjekke at du har en strømavtale som passer ditt behov og forbruk.

7. Betaler vi like mye i avgifter som for selve strømmen?

Ja, normalt består strømregningen av én tredel strøm, én tredel nettleie og én tredel avgifter til staten. Elavgiften alene utgjør 14 milliarder kroner inkludert moms, og er økt med 60 prosent de siste 10 årene. Energi Norge mener det høye avgiftsnivået er en merbelastning for kundene og samtidig et uheldig signal mot bruk av klimavennlig energi. Elavgiften bør derfor trappes ned.  

Gjengitt fra Energi Norge.