Markedskommentar
Juli 2019

Ytterligere styrket hydrologisk balanse, og fortsatt fallende priser gjennom måneden.   

Den hydrologiske balansen i Norden er ved utgangen av juni i underskudd på -1,0 TWh. Ved inngangen til måneden var underskuddet på -5,4 TWh.

I juni kom det mer nedbør enn normalt, 154% for Norge og 97% for Sverige. Temperaturene var i overkant av normalt for begge land (0,7 grader høyere enn normalt). I sum gav dette tilsig på 96% av normalen. Snøsmeltingen kom tidlig i år og det har gjort smeltingen mindre gjennom juni.

Kullpriser og CO2-priser danner grunnlaget for kullkraftprisen. CO2-prisen steg gjennom juni fra en pris på i underkant av 24€/tonn i starten til ca 26,5€/tonn i slutten av måneden. Kullprisen har stabilisert seg gjennom juni måned. Dette etter et betydelig fall i mai måned. Vi forventer en relativt stabil kullpris videre gjennom sommeren. CO2-prisen fremover vil avhenge av temperatur og behov for kullkraft på kontinentet, men vi forventer en nedgang utover høsten.

Systemprisen på Nord Pool falt betydelig i juni, til 27,96 €/MWh, Kombinasjonen av nedbør betydelig over normalt, snøsmelting og en god tilgang på kjernekraft i Sverige, ga press på prisene og spesielt på dager med lav last. Områdeprisene fortsatte å variere betydelig. Fortsatt lavest i Sverige og høyest i Danmark og Sør-Norge. Med forventning om mer normale nedbørsforhold og mindre tilgang på kjernekraft, vil spotprisen stige utover i juli og august.

Tilgjengelighet på kjernekraften har vært på ca. 95% gjennom juni. To reaktorer kom inn i månedsskiftet og har gitt god tilgjengelighet.  Vi forventer høy produksjon gjennom juli med opp mot 90% av max kapasitet.

Prisene i markedet har hatt varierende utvikling gjennom juni. Ukekontraktene og nærmeste måned har gått ned på grunn ytterligere forsterket hydrologi. Kvartal og årskontraktene har styrket seg på stigende CO2-pris. Med normalisering av nedbør og stabile kull/CO2 priser mener vi markedet vil stige, spesielt på uke og månedskontrakter

Markedskommentar
Juni 2019

Betydelig styrket hydrologisk balanse, og fallende priser gjennom måneden.  

Den hydrologiske balansen i Norden er ved utgangen av mai i underskudd på -5,4 TWh. Ved inngangen til måneden var underskuddet på -13,4 TWh.

I mai kom det mer nedbør enn normalt, 119% for Norge og 174% for Sverige. Temperaturene var i underkant av normalt for begge land (0,3 grader lavere enn normalt). I sum gav dette tilsig på 94% av normalen. Snøsmeltingen i lavere områder kom i stor grad i april. Det betyr at smeltingen i sum har vært mindre enn normalt og konsentrert til over 1000m. Starten av juni har vært mild og nedbørsrik, men normalisering i varslene videre.

Kullpriser og CO2-priser danner grunnlaget for kullkraftprisen. CO2-prisen har vært nokså stabil mellom 24 og 25 €/tonn. Kullprisen har falt betydelig gjennom måneden. De nærmeste kvartalene har falt mellom 10 og 15%. Med en sterkere hydrologi og fallende kull- og CO2-priser har sannsynligheten økt for lavere priser utover sommeren og høsten

Systemprisen på Nord Pool falt marginalt i mai til 38,07 €/MWh, men betydelig fallende mot slutten av måneden. Områdeprisene varierte betydelig mer enn måneden før, og var 3 – 4€ under i Sverige og marginalt over systempris i Norge. Med sterkt stigende hydbal og varmere vær kan vi forvente fortsatt fall i systemprisen gjennom juni.

Tilgjengelighet på kjernekraften har vært på ca. 80% gjennom mai. To reaktorer gikk ut tidlig i måneden og tilsvarende volum kom inn siste dagene av måneden. Vi forventer høy produksjon gjennom juni og juli med opp mot 95 – 100% av max kapasitet.

Prisene har falt gjennom måneden på grunn av bedre hydrologi og lavere priser på kull og CO2. Våre forventninger tilsier at med normal utvikling fremover kan vi forvente stigende priser. Men utfallsrommet på nedsiden har økt betydelig på grunn av forbedret ressurssituasjon.

Markedskommentar
Mai 2019

Svekket hydrologisk balanse, men spotpris på samme nivå som i mars    

Den hydrologiske balansen i Norden er nå i underskudd med ca. -11 TWh.

I april kom det betydelig mindre nedbør enn normalt, 28% for Norge og 30% for Sverige. Imidlertid ble temperaturen betydelig over normalt, og dette ga et tilsig til de norske og svenske vannmagasinene på 182% av normalen. Siden snøsmeltingen i år startet tidlig og snømengden totalt sett er lav, betyr det at mai kommer til å gi betydelig lavere tilsig enn normalt. Starten av mai har vært kjølig og prognosene for nedbør og temperatur er fortsatt under eller på normalen.


Kullpriser og CO2-priser danner grunnlaget for kullkraftprisen. CO2-prisen har økt fra ca. 22€ til 26€ gjennom april. Tilsvarende har kullprisen steget med 2-3%. Med en svakere hydrologi vil vi være mer avhengig av import og produksjon fra kullkraftverk, og disse faktorene vil i større grad påvirke kraftprisene utover sommeren og høsten.

Systemprisen på Nord Pool ble nesten uendret fra mars til april. Begge måneder ble levert i overkant av 40€. Grunnen til at prisen i april ikke ble høyere var at det tørre været ble oppveiet av snøsmelting og lavere forbruk. Kjølige værprognoser og lite snø gir i sum en forventning om høyere spotpriser i mai enn det vi har sett i april.

Kjernekraften har vært relativt stabil gjennom april. Riktignok har vi hatt et snitt på 500MW lavere produksjon i april enn i mars. Dette skyldes at to reaktorer gikk ut i slutten måneden for ordinære revisjoner.

Våre prisforventninger fremover tilsier at markedet er tilnærmet riktig priset resten av 2019. Prisen for resten av året ligger på nesten samme nivå som det dagens priser. Derimot forventer vi videre prisoppgang på årskontraktene fra 2020 og utover.  Endring i hydrologi og/eller endring i kull og CO2 priser kan endre dette bilde relativt raskt.

 

Markedskommentar
April 2019

Vårfølelse i kraftmarkedet.

"Jeg velger meg april" begynte Bjørnstjerne Bjørnson, mens han avsluttet: «i den blir somren til!»  Men om sommeren blir til, kan nok avhenge litt av hvor i landet man bor for tiden. Det er stor temperaturforskjell mellom sør og nord; varmerekorder i sør og snøvær i nord. I gjennomsnitt var det litt mildere enn normalt i mars. Prisen på strøm på strømbørsen fortsatte å falle, og vi har nå en pris som har falt så mye at vi må helt tilbake til mai 2018 før vi finner tilsvarende lav pris. Fremdeles er vi nettoimportør av kraft, og nettopp fordi vi importerer kraft samtidig som tilsig til vannmagasinene har begynt å øke, nærmer norske magasiner seg nå normalen for årstiden. Snømengden i fjellene er mindre enn normalen, se gjerne www.senorge.no

Nå har prisnedgangen stanset opp. Det kommer til å bli kjøligere vær, mindre vind og lavere tilsig. I tillegg skal flere svenske kjernekraftverk ha sin årlige vedlikeholdsrunde. Det betyr at det blir mindre strømproduksjon, men dette skjer parallelt med at man forbruker mindre strøm ettersom temperaturen øker frem mot sommeren så prisen vil ikke påvirkes av det.

CO2-prisen og kullprisen påvirker produksjonskostnaden på kullkraft. En endring i disse prisene vil også kunne påvirke prisen på strømmen, og akkurat nå går CO2-prisen opp mens kull-prisen går ned.

Vi forventer at prisen på strømbørsen vil være på det nivået den er på i dag gjennom hele sommeren, før den kan stige litt frem mot vinteren igjen.

 

Markedskommentar
Mars 2019

Temperaturstigning bidro til prisfall på strøm i februar.

Mens nedbør og vind var relativt normalt i februar steg temperaturen kraftig en drøy uke ut i måneden til betydelig mildere vær enn normalt. I Norge var temperaturen i gjennomsnitt for hele februar 3,8 grader varmere enn normalt. Temperaturstigningen bidro til lavere strømforbruk grunnet redusert oppvarmingsbehov. Samtidig bidro mildværet til at snøsmeltingen startet brått i fjellene, og tilsigene til nordiske vannkraftmagasiner økte raskt til nivåer mer enn det dobbelte av det normale for årstiden. Magasinfyllingen bedret seg altså gjennom februar, mens reduksjonen i snømagasinene var tilsvarende gjennom en mye tidligere vårsmelting enn normalt. Temperaturene falt mot slutten av måneden og tilsigene til vannkraftmagasinene har nå i stor grad normalisert seg.

Når vi går inn i mars måned vil normaltemperaturen raskt stige i tillegg til at solinnstråling for alvor begynner å gjøre seg gjeldende som oppvarmingskilde på dagtid. Selv om mars og april også kan være måneder som er kaldere enn normalt, vil de svært sjelden belaste kraftsystemet på samme måte som en kald januar eller februar måned. De høye temperaturene ble prognosert til å vare ut februar allerede tidlig i måneden. Dette fjernet frykten for en kald vinter blant kraftprodusentene og viljen til å spare på magasinvann ble noe lavere som følge av dette. I tillegg økte kraftproduksjonen mye som følge av økt elvekraftproduksjon i sammenheng med snøsmeltingen.  

Dette var med på å bidra til et betydelig fall i strømprisene i februar. Systemprisen på Nord Pool Spot falt med hele 7,9 øre per kWh, 17,7%, fra januar til februar. Utenlandskabelen mellom Norge og Nederland har vært ute av drift store deler av februar, og dette er en kabel som det stort sett eksporteres kraft fra Norge på. Dette har medført at vi har betydelig mer import enn eksport av kraft i februar. Netto import fra utlandet til Norge i februar var på ca. 540 GWh (540 000 000 kWh). Det er kablene fra Norge til henholdsvis Sverige og Danmark importen primært har skjedd på. Kjernekraftproduksjonen falt i februar grunnet tekniske problemer ved en av reaktorene på det svenske atomkraftverket Ringhals.

Kullpriser og CO2 priser som danner grunnlaget for kullkraftprisen varierte gjennom februar og inn i mars. I sum er den noe lavere nå enn ved inngangen av februar, men både kull og CO2 er i stigende pristrend nå. Med Nordens svekkede vannkraftressurser vil kullkraftprisene ha stor påvirkning på strømprisene utover året. Spesielt CO2 prisen kan være vanskelig å forutse, siden den varierer mye på politiske signaler. Utfallet av Brexit vil blant annet ha betydning for hvilken retning vi ser på CO2 prisen fremover.

Prisforventningene på strøm for resten av 2019 har falt vesentlig i februar. Selv om været forbedret situasjonen og dermed prisbildet i februar kan vi nok fortsatt forvente forholdsvis høye strømpriser i 2019 sammenlignet med siste 10 år. Fortsatt så er magasinfyllingen noe dårligere enn normalt for årstiden i Norden, mens det er betydelig mindre snø enn normalt i alle regioner. Årets vårsmelting kommer derfor ikke til å fylle opp magasinene like mye som normalt. Omregnet i energi så har vi totalt 12 500 000 000 kWh mindre snø og grunnvann i Norge og Sverige enn normalt nå. Det kreves altså ganske mye nedbør for å bedre vannkraftsituasjonen i Norden for tiden.

Markedskommentar
Februar 2019

Tørt vannkraftsystem og høye europeiske energipriser gir høye norske strømpriser.

Strømprisene får uvanlig mye oppmerksomhet i norske medier for tiden. Årsaken er den store stigningen vi har sett på strømprisen det siste året. Systempris for januar på Nord Pool ble 52,6 øre per kWh. Hvis vi ser bort fra inflasjonsjustering er dette den nest høyeste januarprisen siden markedet for strøm ble liberalisert i 1992. Bare januar i 2011 har hatt høyere pris med 54,43 øre per kWh. Prisene som det refereres til ovenfor er rene engrospriser for strøm. I tillegg tilkommer påslag til leverandør, merverdiavgift, elavgift og lovpålagte elsertifikater. Nettleie, altså kostnad for transport av strømmen hjem til deg, kommer også i tillegg og representerer et betydelig beløp av totalsummen på strømregningen din.

På den felles nordiske kraftbørsen Nord Pool handles strømmen i euro. Derfor vil den norske kronekursen også ha en betydning for strømprisene norske forbrukere eksponeres for. Den norske kronen er svak for tiden og dette er med på å bidra til rekordpris målt i øre/kWh.

Denne vinteren er fyllingsgraden i norske og svenske vannkraftmagasiner svekket samtidig som det er vesentlig mindre snø i fjellene enn normalt for årstiden, spesielt i Norge. Inngangen til det nye året har gitt mindre nedbør enn normalt og med omkring normale vintertemperaturer har oppvarmingsbehovet bidratt til den sedvanlige høye etterspørselen etter strøm midtvinters. I slike tilfeller blir vi mer påvirket av prisene i resten av Europa siden kraftsystemet vårt gjør at vi har flere perioder med import av kraft fra resten av Europa. Av den totale kabelforbindelsen til utlandet eksporterte Norge strøm 53% av tiden i januar og importerte 47% av tiden. Primært foregår import av strøm til Norge på natten eller når det er stor produksjon av uregulert fornybar energi i Europa.

Prisen på strømmen vi importerer er sterkt farget av produksjonskostnader på kullkraft og gasskraft. Viktige innsatsfaktorer som kull, gass og CO2-kvoter er derfor med på å påvirke norske strømpriser mye for tiden.

Vi forventer høyere strømpriser gjennom hele 2019 enn hva vi har sett på flere år. Den viktigste grunnen er svak magasinfylling og lave snømagasiner. Årets snøsmelting kommer med normal værutvikling til å være vesentlig lavere enn normalt og gi et beskjedent tilskudd til slunkne vannmagasiner i Norge og Sverige. Derfor vil vi fortsatt bli påvirket av høye europeiske strømpriser utover året

Markedskommentar
Januar 2019

Høyere prisen i 2018 enn på flere år, og trenden forventes å fortsette i 2019.

2018 var værmessig et begivenhetsrikt år. Allerede i februar bidro stratosfæriske værsystemer til et stabilt langvarig høytrykk over Norden med påfølgende kjølige temperaturer og tørt, vindfattig vær. Høytrykket vedvarte gjennom hele våren og sommeren med lite nedbør, mens temperaturen gjennom våren gikk til å bli mye høyere enn normalt. Sommeren 2018 ble «en av de fineste somrene i manns minne», og juli tangerte historiske rekorder for tørt vær samtidig som temperaturen var flere grader over normalt for måneden. August, september og oktober var de eneste månedene med nedbør over normalen hvor september var en av de våteste noensinne i Norge, og den våteste på 35 år i Norden! Men mot slutten av året gikk været igjen tørrere enn normalt. Totalt for 2018 fikk Norden 87% av normalnedbør, gjennomsnittstemperaturen var 1 grad over normal mens vindkraftproduksjonen var på 87% av det normale.

Værutviklingen bidro til å svekke den hydrologiske balansen i Norden som omfatter magasinfylling, snø i fjellene og grunnvannsnivåer. Som en følge av dette ble nordiske vannkraftprodusenter mer forsiktige med nedtapping av magasiner, og derfor økte prisen på magasinvannsproduksjon.

Øvrige internasjonale energimarkeder bidro i tillegg til været også til å løfte de nordiske prisene på strøm.  I løpet av 2018 steg prisen på kull med ca. 32%, gassprisen med ca. 29% og på CO2-kvoteprisen med ca. 300%!! Kullkraft og gasskraft har altså blitt dyrere både på grunn av råvaren brukt i produksjonen, samt fordi CO2 kvotene produsentene må kjøpe i «miljøskatt» også har blitt svært mye dyrere i løpet av året. Dette har bidratt til å løfte europeiske kraftpriser. Når hydrologisk balanse i Norden er svekket, blir også vi ekstra påvirket av prisene i Europa.

Norske og svenske strømkunder må kjøpe inn elsertifikater som skal bidra til økt utbygging av fornybar energi tilsvarende en viss andel av forbruket sitt. Denne andelen settes av myndighetene og regningen for elsertifikater kommer på strømregningen. Værutviklingen har bidratt til en stor prisøkning på elsertifikater gjennom året, men elsertifikater utgjør fortsatt en forholdsvis liten andel av den totale strømregningen.

Gjennomsnittsprisen for strøm i Norden i 2018 endte opp med å bli nær 50% høyere enn prisen 2017, og ble den høyeste årsprisen vi har observert siden 2011. Vinteren og våren 2019 ligger an til å få priser som er høyere enn det vi har observert de siste årene. Ofte ser vi at været på denne årstiden etablerer seg i form av mer langvarige trender som gjerne enten er våte og milde, eller kalde og tørre (slik som 2018). Vi har per nå ingen klare holdepunkter for å spå en tydelig værtrend for kommende vinter, men en eventuell langvarig værtrend vil ha stor betydning for strømprisen.

Markedskommentar
Desember 2018

Tørt vær og anstrengt europeisk kraftmarked løfter strømprisene i november.

Magasinfyllingen i Norden varierer for tiden mye fra region til region. I store deler av Sør-Norge er magasinfyllingen bedre enn normalt, mens i Nord-Norge og Nord-Sverige er magasinfyllingen litt under normale nivåer. Den viktigste forklaringen på dette er at de store nedbørsmengdene tidligere i høst primært traff Vest- og Sør-Norge. Strømprisene har derfor også variert ut fra de regionale forskjellene på magasinfylling. Sør-Norge har i høst hatt lavere priser enn resten av Norden, men i november har prisen steget i Sør-Norge og er nå på omtrent på samme nivå som resten av landet og Sverige. De høyeste strømprisene i Norden i november hadde Danmark. Strømprisene har jevnt over steget over hele Norden i november.

Grunnen til prisstigningen handler som vanlig blant annet om værutviklingen. November var en tørr måned med 38% mindre nedbør som er nyttbar i kraftproduksjon enn normalt, dette har bidratt å svekke magasinfyllingen og ytterligere forringe snømagasinene i Norden. Andre faktorer som bidro til å løfte nordiske strømpriser var utfall av en svensk kjernekraftreaktor i hele november, samt i gjennomsnitt 18% mindre vind enn normalt gjennom måneden. I motsetning så vi at trenden med høyere temperaturer enn normalt som har vedvart i nærmest hele 2018, også holdt i november med en gjennomsnittstemperatur som var 1,9 grader over normalt. Dette bidro til at strømforbruket i Norden var 5% lavere enn normalt.

Det europeiske kraftmarkedet har vært urolig i høst, og dette har farget sentral-europeiske priser i november også. Det er spesielt en krevende forsyningssituasjon i Belgia som bidrar til at mye av kraftflyten i Europa går dit og dermed strammer til kraftbalansen landene imellom. Vannstanden i de store europeiske elvene er også lav for tiden, faktisk så lav at mange av fraktbåtene som leverer kull til kullkraftverkene langs Rhinen ikke får levert tilstrekkelig kull. Dette resulterer i mindre kraftproduksjon enn det de fundamentale forholdene skulle tilsi. Det hjelper heller ikke at november har vært ganske vindfattig med 17% mindre enn normalt i vindkraftdominerte Tyskland.

Kullprisene steg i november men falt bratt sammen med oljeprisen i månedsskiftet november-desember. Fortsatt er kullprisen høy i et 5 års perspektiv, og det samme gjelder CO2 prisen som sammen med kullprisen danner kullkraftpris. Marginalkostnaden for å produsere strøm med kull er altså høyere enn på lenge, og dette påvirker strømprisene. Særlig når man opplever forsyningsproblemer i Europa og tørt og vindfattig vær i Norden og Europa for øvrig.

Vår forventning er stigende priser på strøm for hele Norden frem mot jul og gjennom vinteren 2019. Vi forutsetter en noenlunde normal værutvikling i denne prognosen.

Markedskommentar
November 2018

Fallende strømpriser i høst, men vi forventer prisstigning på strøm fremover mot vinteren!

Systemprisen for strøm i Norden har de siste månedene hatt en litt uvanlig utvikling. Månedlig gjennomsnittspris har falt hver måned siden juli, og oktoberprisen for strøm er 20 prosent lavere enn juliprisen! Gjennomsnittstemperaturen i oktober var 11 grader kaldere enn i juli, mens det totale nordiske strømforbruket var 26 prosent høyere i oktober sammenlignet med juli. En slik etterspørselsøkning etter strøm burde jo tilsi økte strømpriser, og vanligvis er det også tilfellet.

Forklaringen på den uvanlige prisutviklingen denne høsten kan forklares med betydelig mer nedbør enn normalt. Dette har gitt en kraftig forbedring av magasinfyllingen i Norden, og spesielt i Sør-Norge hvor magasinfyllingen nå er svært god. Faktisk har det kommet så mye nedbør at det har vært høstflom flere steder i Sør-Norge. Resultatet av dette er at produksjonsviljen til vannkraftprodusentene har økt og deres pris for å produsere vannkraft har derfor falt gjennom hele perioden. Månedlig gjennomsnittstemperatur har også vært høyere enn normalt i hele sommer og utover høstmånedene, dette har gitt et lavere strømforbruk og har også bidratt til svak prisutvikling. Vi forventer dog en vesentlig forbruksøkning de neste 4-5 ukene som følge av stadig kaldere vær, dette vil påvirke kraftbalansen i Norge og Norden betydelig.

Totalt sett for Norden er fortsatt summen av magasinfylling og snømagasiner noe dårligere enn normalt. De fleste norske og svenske vannmagasiner ligger i høyden, gjerne fra ca. 500 m.o.h og høyere. Nedbøren som faller i denne høyden nå faller gjerne som snø, og vi kan derfor ikke forvente noe særlig mer tilsig til nordiske vannmagasiner før til våren. Temperaturutvikling vil være svært viktig fremover i forhold til forbruksutvikling og eventuelle uventede tilsig til vannmagasiner.

Vår forventning for vinteren er månedlig stigende strømpriser til og med ut vinteren 2019. Dette under forutsetning av normalt nordisk vintervær. En tørr og kald eller våt og mild vinter vil gi svært store avvik på strømprisen i forhold til ved normalt vær. Som alltid er det derfor spenning knyttet til værutviklingen når vi skal vurdere strømprisen i Norden.

Markedskommentar
Oktober 2018

Kraftig nedbør i september bedrer magasinfyllingen betydelig og senker strømprisene tross høye internasjonale energipriser

Den tørre værsituasjonen hele Norden opplevde i sommer regnet bort i løpet av august og september. Spesielt i september kom det svært mye nedbør i Norden, ca. 70 % mer nedbør enn normalt som er nyttbar i kraftproduksjon. I Norge kom det mer enn dobbelt så mye nedbør som normalt. Dette har resultert i en sterk forbedring av fyllingsgraden i spesielt norske, men også svenske vannmagasiner. Vi står nå langt bedre rustet for å møte vinteren, selv om vi fortsatt har underskudd i magasinfyllingen i forhold til normalt. Det ble samtidig produsert 27% mer vindkraft enn normalt i Norden i september.

Dette har bidratt til at strømprisen har falt gradvis uke for uke gjennom september. I gjennomsnitt for september ble systempris for strøm i Norden ca. 8% lavere enn i august. Prisnedgangen har kommet trass i at det har vært 10% mindre kjernekraftproduksjon i september enn i august grunnet årlig vedlikehold på reaktorene samt stigende strømforbruk uke for uke.

Internasjonale energipriser som kull, olje, gass og CO2 har hatt sterk stigning gjennom september. Spesielt utviklingen i pris på gass, kull og CO2 har påvirkning på europeiske kraftpriser og dermed også den nordiske prisen. Så lenge vi fortsatt har et underskudd i nordisk magasinfylling vil prisene bli farget av europeiske kraftpriser.

Som nevnt har strømprisene falt de siste ukene. Dette er hovedsakelig grunnet svært mye nedbør og mer vindkraftproduksjon enn normalt. Men situasjonen er altså fortsatt slik at vi har en dårligere magasinfylling enn normalt for årstiden og høye internasjonale energipriser. Med normal nedbør resten av høsten forventer vi derfor fortsatt relativt høye strømpriser sammenlignet med de siste årenes høst- og vinterpriser. Værprognosene viser for øyeblikket ganske normalt med nedbør de neste to ukene, men betydelig høyere temperaturer enn normalt.

 

Markedskommentar
August 2018

Forventninger om fortsatt høye priser fremover

Værtrenden med tørt vær og høye temperaturer som varte gjennom hele våren og sommeren ble dempet i august. For Norden som gjennomsnitt fikk vi 25% mer nedbør enn normalt som nyttbar i kraftproduksjon i august, mens det var en drøy grad varmere enn normaltemperatur. Norge isolert sett fikk 36% mer nedbør enn normalt mens temperaturen var på normalen. Det litt våtere været ga imidlertid lite utslag på strømprisen, som ble omtrent helt lik for august som for juli. Strømprisen for august ble for norske kunder på ca. 75 øre/kWh med mva, elsertifikater og påslag inkludert.

Været de siste månedene har resultert i vesentlig dårligere magasinfylling enn normalt i Norden og man begrenser nå vannkraftproduksjonen for å spare på vannet i magasinene frem mot høsten og vinteren. Dette gjøres ved at vannkraftprodusentene setter en høy pris for å produsere vannkraft, og dermed får andre produsenter produsere i stedet.

De siste to ukene i august har det også vært ganske mye kjernekraft ute av drift grunnet revisjon og vedlikehold av reaktorene. Dette har også vært med å bidra til høye priser med en allerede svekket kraftbalanse i Norden. Energiprisene over hele Europa er høyere enn på flere år nå siden prisene på gass, kull og CO2 også er høye for tiden. Spesielt på CO2 kvoter har prisen steget raskt gjennom sommeren og da alle produsenter av fossil kraftproduksjon må kjøpe CO2 kvoter har dette stor betydning for prisen de klarer å produsere strømmen for. Når vi her i Norge importerer kraft fra utlandet er prisen farget av dette.

Vi tror at det er større sjanse for at prisen på strøm stiger videre gjennom høsten og vinteren enn at vi tror den faller i noe særlig grad. Det er hvor mye nedbør som kommer den neste måneden som er den viktigste faktoren som avgjør dette. Når vi kommer i midten av oktober vil normalt det meste av nyttbar nedbør for kraftproduksjon komme som snø og dermed ikke kunne brukes før vårsmeltingen i 2019. Dersom magasinfyllingen er lav i midten av oktober vil derfor muligheten for påfylling være svært begrenset gjennom hele vinteren. Dersom det blir høytrykksvær med kulde og lite vind vil dette kunne gi en krevende kraftsituasjon i vinteren som kommer. Det kreves altså unormalt vått og mildt vær langt utover høsten og vinteren for at det skal være potensiale for vesentlig prisfall på strøm i år.

 

Markedskommentar
Juli 2018

Rekordvarm og tørr sommer gir rekordhøye strømpriser

Sommeren 2018 går inn i historien som en av de tørreste og varmeste somrene siden meteorologisk institutt begynte med værmålinger. Årets juli ble den nest tørreste siden 1900 for hele Norge med 55 % av normal nedbør. Temperaturen ble målt ca. 4 grader høyere enn normalt for hele Norden, mens vindkraftproduksjonen var 25% lavere enn normalt.

Det unormalt varme og tørre været har påvirket kraftsituasjonen vesentlig både i Norden og Europa ved at magasinfyllingene i Norden ble kraftig forringet, samtidig som snøen i fjellene har smeltet fortere enn forventet. Varmen har også medført en mye større fordampning enn normalt fra snø og grunnvannsreservoarer. Magasinfylling og snømagasiner i Norden er i skrivende stund målt til å være langt under normalt nivå, for Norge så er nå magasinfyllingen på ca. 60% mot normalt på ca. 76%. Resultatet er at vannkraft for tiden prises høyt. Også i juli har Norge på enkelte tider av døgnet måtte importere kraft fra utlandet for å dekke etterspørselen.

Varmen har skapt utfordringer for flere! Gjennom juli har kjernekraftproduksjonen i Norden og resten av Europa vært lavere enn vanlig for årstiden. Årsaken er at kjernekraftreaktorene kjøles med sjøvann eller vann fra elvene i Europa. Vanntemperaturen er nå så høy at kjernekraftreaktorene ikke får tilstrekkelig kjøling, derfor må mange reaktorer midlertidig stenges eller produksjonen må reduseres vesentlig. Kullprisene holder seg relativt stabile mens prisene på CO2 kvoter har steget videre gjennom sommeren, dette er viktige faktorer til at også kullkraft og gasskraft er høyt priset for tiden.

Mange faktorer bidrar altså til at strømprisen i juli 2018 er blant de høyeste som er notert i en sommermåned på Nord Pool noensinne! Vi forventer fortsatt høye priser på strøm utover høsten, selv med en mer normal værutvikling. Utfallsrommet på pris vil dog være stort, avhengig av nedbørsmengder og temperaturer.

 

Markedskommentar
Juni 2018

Høye energipriser på kull på CO2 samt en svekket hydrologi gir høyere priser på strøm enn på flere år. 

Som mediene har skrevet mye om den siste tiden, så var altså mai 2018 en svært varm måned historisk sett. For hele Norden ble temperaturen målt 4,7 grader over normaltemperatur, hvilket er et uvanlig stort avvik i temperaturmålinger på gjennomsnitt av en måned. I tillegg til den ekstreme varmen var mai fattig på nedbør med drøyt halvparten av normal nedbør. Dette har resultert i en vesentlig forringelse av vannkraftressursene.

Varmen i mai medførte en rask snøsmelting og i løpet av måneden smeltet nær all snø i Norge og Sverige og rant ned i vannmagasinene. Snøsmeltingen resulterte i at systemprisen for Norden på strøm for mai ble ca. 17 % lavere enn for april. Men med den tørre værtrenden som har vedvart over flere måneder nå, og med tørre værvarsler fremover, vil fyllingen i norske og svenske vannmagasiner raskt bli dårligere enn normalt for årstiden. Denne utviklingen er en svært viktig faktor for at strømprisene er på et høyt nivå sett i et 7-8 års perspektiv, og kanskje spesielt høye for årstiden.

Internasjonale energipriser på kull, gass og CO2-kvoter er høyere enn på lenge og dette påvirker nordiske strømpriser. Men den klart viktigste grunnen til prisnivået nå er den hydrologiske situasjonen i Norden som er vesentlig svekket i forhold til normalt. Vannkraftprodusentene i Norden priser nå vannet sitt høyt for å begrense uttaket av vann for å ta hensyn til produksjon senere i høst og i vinter. Frem til vi får betydelige mengder nedbør forventer vi et høyere prisnivå på strøm enn på flere år i tiden fremover.

Markedskommentar
Mai 2018

Systemprisen for strøm i april ble ca. 37 øre/kWh ekskl. lovpålagte elsertifikater. Dette representerer en nedgang på ca. 11% fra mars, men er likevel en relativt høy pris til å være april. Høyere pris i april måned har vi ikke sett siden 2013.

Årsaken til den høye prisen i april er at den tørre, vindfattige og forholdsvis kjølige vinteren har satt sine spor i den vannkraftbaserte kraftproduksjonen i Norden. Både snø og magasinfylling i Norge og Sverige var gjennom vintermånedene under normale for årstiden. I slike tilfeller vil vannkraftprodusentene nedjustere produksjonen ved å sette prisen opp, dette har vi sett en tiltagende tendens til gjennom vinteren. Internasjonale energipriser på kull og gasskraft har også vært høye og dette gir støtte til nordiske priser.

<b>Pris på elsertifikater har også økt. </b>Elsertifikater er en støtteordning for kraft produsert fra fornybare energikilder som ble vedtatt av norske myndigheter i 2012. Norske og svenske strømkunder finansierer ordningen over strømregningen gjennom at strømleverandørene legger elsertifikatkostnaden inn i strømprisen. Fram til 2020 skal Sverige og Norge øke kraftproduksjonen basert på fornybare energikilder med 28,4 TWh, dette er elsertifikatene med på å finansiere.

Etter en periode med overskudd av elsertifikater i Norge og Sverige som følge av høy utbygging av fornybar energi og mange milde vintre, har vi etter den siste vinteren kommet i motsatt situasjon. Grunnet et økende pliktvolum år for år samt en tørr og kjølig vinter, har overskuddet av elsertifikater falt drastisk gjennom 2018. Dette har bidratt til en rask og kraftig prisøkning på elsertifikater i løpet av april.

Av den totale strømregningen for en norsk forbruker er andelen som utgjør elsertifikater imidlertid liten. Men det er et viktig bidrag for å fremskynde mer miljøvennlig fornybar energi som over tid også vil gi en bedre kraftbalanse i Norden.