Markedskommentar
November 2018

Fallende strømpriser i høst, men vi forventer prisstigning på strøm fremover mot vinteren!

Systemprisen for strøm i Norden har de siste månedene hatt en litt uvanlig utvikling. Månedlig gjennomsnittspris har falt hver måned siden juli, og oktoberprisen for strøm er 20 prosent lavere enn juliprisen! Gjennomsnittstemperaturen i oktober var 11 grader kaldere enn i juli, mens det totale nordiske strømforbruket var 26 prosent høyere i oktober sammenlignet med juli. En slik etterspørselsøkning etter strøm burde jo tilsi økte strømpriser, og vanligvis er det også tilfellet.

Forklaringen på den uvanlige prisutviklingen denne høsten kan forklares med betydelig mer nedbør enn normalt. Dette har gitt en kraftig forbedring av magasinfyllingen i Norden, og spesielt i Sør-Norge hvor magasinfyllingen nå er svært god. Faktisk har det kommet så mye nedbør at det har vært høstflom flere steder i Sør-Norge. Resultatet av dette er at produksjonsviljen til vannkraftprodusentene har økt og deres pris for å produsere vannkraft har derfor falt gjennom hele perioden. Månedlig gjennomsnittstemperatur har også vært høyere enn normalt i hele sommer og utover høstmånedene, dette har gitt et lavere strømforbruk og har også bidratt til svak prisutvikling. Vi forventer dog en vesentlig forbruksøkning de neste 4-5 ukene som følge av stadig kaldere vær, dette vil påvirke kraftbalansen i Norge og Norden betydelig.

Totalt sett for Norden er fortsatt summen av magasinfylling og snømagasiner noe dårligere enn normalt. De fleste norske og svenske vannmagasiner ligger i høyden, gjerne fra ca. 500 m.o.h og høyere. Nedbøren som faller i denne høyden nå faller gjerne som snø, og vi kan derfor ikke forvente noe særlig mer tilsig til nordiske vannmagasiner før til våren. Temperaturutvikling vil være svært viktig fremover i forhold til forbruksutvikling og eventuelle uventede tilsig til vannmagasiner.

Vår forventning for vinteren er månedlig stigende strømpriser til og med ut vinteren 2019. Dette under forutsetning av normalt nordisk vintervær. En tørr og kald eller våt og mild vinter vil gi svært store avvik på strømprisen i forhold til ved normalt vær. Som alltid er det derfor spenning knyttet til værutviklingen når vi skal vurdere strømprisen i Norden.

Markedskommentar
Oktober 2018

Kraftig nedbør i september bedrer magasinfyllingen betydelig og senker strømprisene tross høye internasjonale energipriser

Den tørre værsituasjonen hele Norden opplevde i sommer regnet bort i løpet av august og september. Spesielt i september kom det svært mye nedbør i Norden, ca. 70 % mer nedbør enn normalt som er nyttbar i kraftproduksjon. I Norge kom det mer enn dobbelt så mye nedbør som normalt. Dette har resultert i en sterk forbedring av fyllingsgraden i spesielt norske, men også svenske vannmagasiner. Vi står nå langt bedre rustet for å møte vinteren, selv om vi fortsatt har underskudd i magasinfyllingen i forhold til normalt. Det ble samtidig produsert 27% mer vindkraft enn normalt i Norden i september.

Dette har bidratt til at strømprisen har falt gradvis uke for uke gjennom september. I gjennomsnitt for september ble systempris for strøm i Norden ca. 8% lavere enn i august. Prisnedgangen har kommet trass i at det har vært 10% mindre kjernekraftproduksjon i september enn i august grunnet årlig vedlikehold på reaktorene samt stigende strømforbruk uke for uke.

Internasjonale energipriser som kull, olje, gass og CO2 har hatt sterk stigning gjennom september. Spesielt utviklingen i pris på gass, kull og CO2 har påvirkning på europeiske kraftpriser og dermed også den nordiske prisen. Så lenge vi fortsatt har et underskudd i nordisk magasinfylling vil prisene bli farget av europeiske kraftpriser.

Som nevnt har strømprisene falt de siste ukene. Dette er hovedsakelig grunnet svært mye nedbør og mer vindkraftproduksjon enn normalt. Men situasjonen er altså fortsatt slik at vi har en dårligere magasinfylling enn normalt for årstiden og høye internasjonale energipriser. Med normal nedbør resten av høsten forventer vi derfor fortsatt relativt høye strømpriser sammenlignet med de siste årenes høst- og vinterpriser. Værprognosene viser for øyeblikket ganske normalt med nedbør de neste to ukene, men betydelig høyere temperaturer enn normalt.

 

Markedskommentar
August 2018

Forventninger om fortsatt høye priser fremover

Værtrenden med tørt vær og høye temperaturer som varte gjennom hele våren og sommeren ble dempet i august. For Norden som gjennomsnitt fikk vi 25% mer nedbør enn normalt som nyttbar i kraftproduksjon i august, mens det var en drøy grad varmere enn normaltemperatur. Norge isolert sett fikk 36% mer nedbør enn normalt mens temperaturen var på normalen. Det litt våtere været ga imidlertid lite utslag på strømprisen, som ble omtrent helt lik for august som for juli. Strømprisen for august ble for norske kunder på ca. 75 øre/kWh med mva, elsertifikater og påslag inkludert.

Været de siste månedene har resultert i vesentlig dårligere magasinfylling enn normalt i Norden og man begrenser nå vannkraftproduksjonen for å spare på vannet i magasinene frem mot høsten og vinteren. Dette gjøres ved at vannkraftprodusentene setter en høy pris for å produsere vannkraft, og dermed får andre produsenter produsere i stedet.

De siste to ukene i august har det også vært ganske mye kjernekraft ute av drift grunnet revisjon og vedlikehold av reaktorene. Dette har også vært med å bidra til høye priser med en allerede svekket kraftbalanse i Norden. Energiprisene over hele Europa er høyere enn på flere år nå siden prisene på gass, kull og CO2 også er høye for tiden. Spesielt på CO2 kvoter har prisen steget raskt gjennom sommeren og da alle produsenter av fossil kraftproduksjon må kjøpe CO2 kvoter har dette stor betydning for prisen de klarer å produsere strømmen for. Når vi her i Norge importerer kraft fra utlandet er prisen farget av dette.

Vi tror at det er større sjanse for at prisen på strøm stiger videre gjennom høsten og vinteren enn at vi tror den faller i noe særlig grad. Det er hvor mye nedbør som kommer den neste måneden som er den viktigste faktoren som avgjør dette. Når vi kommer i midten av oktober vil normalt det meste av nyttbar nedbør for kraftproduksjon komme som snø og dermed ikke kunne brukes før vårsmeltingen i 2019. Dersom magasinfyllingen er lav i midten av oktober vil derfor muligheten for påfylling være svært begrenset gjennom hele vinteren. Dersom det blir høytrykksvær med kulde og lite vind vil dette kunne gi en krevende kraftsituasjon i vinteren som kommer. Det kreves altså unormalt vått og mildt vær langt utover høsten og vinteren for at det skal være potensiale for vesentlig prisfall på strøm i år.

 

Markedskommentar
Juli 2018

Rekordvarm og tørr sommer gir rekordhøye strømpriser

Sommeren 2018 går inn i historien som en av de tørreste og varmeste somrene siden meteorologisk institutt begynte med værmålinger. Årets juli ble den nest tørreste siden 1900 for hele Norge med 55 % av normal nedbør. Temperaturen ble målt ca. 4 grader høyere enn normalt for hele Norden, mens vindkraftproduksjonen var 25% lavere enn normalt.

Det unormalt varme og tørre været har påvirket kraftsituasjonen vesentlig både i Norden og Europa ved at magasinfyllingene i Norden ble kraftig forringet, samtidig som snøen i fjellene har smeltet fortere enn forventet. Varmen har også medført en mye større fordampning enn normalt fra snø og grunnvannsreservoarer. Magasinfylling og snømagasiner i Norden er i skrivende stund målt til å være langt under normalt nivå, for Norge så er nå magasinfyllingen på ca. 60% mot normalt på ca. 76%. Resultatet er at vannkraft for tiden prises høyt. Også i juli har Norge på enkelte tider av døgnet måtte importere kraft fra utlandet for å dekke etterspørselen.

Varmen har skapt utfordringer for flere! Gjennom juli har kjernekraftproduksjonen i Norden og resten av Europa vært lavere enn vanlig for årstiden. Årsaken er at kjernekraftreaktorene kjøles med sjøvann eller vann fra elvene i Europa. Vanntemperaturen er nå så høy at kjernekraftreaktorene ikke får tilstrekkelig kjøling, derfor må mange reaktorer midlertidig stenges eller produksjonen må reduseres vesentlig. Kullprisene holder seg relativt stabile mens prisene på CO2 kvoter har steget videre gjennom sommeren, dette er viktige faktorer til at også kullkraft og gasskraft er høyt priset for tiden.

Mange faktorer bidrar altså til at strømprisen i juli 2018 er blant de høyeste som er notert i en sommermåned på Nord Pool noensinne! Vi forventer fortsatt høye priser på strøm utover høsten, selv med en mer normal værutvikling. Utfallsrommet på pris vil dog være stort, avhengig av nedbørsmengder og temperaturer.

 

Markedskommentar
Juni 2018

Høye energipriser på kull på CO2 samt en svekket hydrologi gir høyere priser på strøm enn på flere år. 

Som mediene har skrevet mye om den siste tiden, så var altså mai 2018 en svært varm måned historisk sett. For hele Norden ble temperaturen målt 4,7 grader over normaltemperatur, hvilket er et uvanlig stort avvik i temperaturmålinger på gjennomsnitt av en måned. I tillegg til den ekstreme varmen var mai fattig på nedbør med drøyt halvparten av normal nedbør. Dette har resultert i en vesentlig forringelse av vannkraftressursene.

Varmen i mai medførte en rask snøsmelting og i løpet av måneden smeltet nær all snø i Norge og Sverige og rant ned i vannmagasinene. Snøsmeltingen resulterte i at systemprisen for Norden på strøm for mai ble ca. 17 % lavere enn for april. Men med den tørre værtrenden som har vedvart over flere måneder nå, og med tørre værvarsler fremover, vil fyllingen i norske og svenske vannmagasiner raskt bli dårligere enn normalt for årstiden. Denne utviklingen er en svært viktig faktor for at strømprisene er på et høyt nivå sett i et 7-8 års perspektiv, og kanskje spesielt høye for årstiden.

Internasjonale energipriser på kull, gass og CO2-kvoter er høyere enn på lenge og dette påvirker nordiske strømpriser. Men den klart viktigste grunnen til prisnivået nå er den hydrologiske situasjonen i Norden som er vesentlig svekket i forhold til normalt. Vannkraftprodusentene i Norden priser nå vannet sitt høyt for å begrense uttaket av vann for å ta hensyn til produksjon senere i høst og i vinter. Frem til vi får betydelige mengder nedbør forventer vi et høyere prisnivå på strøm enn på flere år i tiden fremover.

Markedskommentar
Mai 2018

Systemprisen for strøm i april ble ca. 37 øre/kWh ekskl. lovpålagte elsertifikater. Dette representerer en nedgang på ca. 11% fra mars, men er likevel en relativt høy pris til å være april. Høyere pris i april måned har vi ikke sett siden 2013.

Årsaken til den høye prisen i april er at den tørre, vindfattige og forholdsvis kjølige vinteren har satt sine spor i den vannkraftbaserte kraftproduksjonen i Norden. Både snø og magasinfylling i Norge og Sverige var gjennom vintermånedene under normale for årstiden. I slike tilfeller vil vannkraftprodusentene nedjustere produksjonen ved å sette prisen opp, dette har vi sett en tiltagende tendens til gjennom vinteren. Internasjonale energipriser på kull og gasskraft har også vært høye og dette gir støtte til nordiske priser.

<b>Pris på elsertifikater har også økt. </b>Elsertifikater er en støtteordning for kraft produsert fra fornybare energikilder som ble vedtatt av norske myndigheter i 2012. Norske og svenske strømkunder finansierer ordningen over strømregningen gjennom at strømleverandørene legger elsertifikatkostnaden inn i strømprisen. Fram til 2020 skal Sverige og Norge øke kraftproduksjonen basert på fornybare energikilder med 28,4 TWh, dette er elsertifikatene med på å finansiere.

Etter en periode med overskudd av elsertifikater i Norge og Sverige som følge av høy utbygging av fornybar energi og mange milde vintre, har vi etter den siste vinteren kommet i motsatt situasjon. Grunnet et økende pliktvolum år for år samt en tørr og kjølig vinter, har overskuddet av elsertifikater falt drastisk gjennom 2018. Dette har bidratt til en rask og kraftig prisøkning på elsertifikater i løpet av april.

Av den totale strømregningen for en norsk forbruker er andelen som utgjør elsertifikater imidlertid liten. Men det er et viktig bidrag for å fremskynde mer miljøvennlig fornybar energi som over tid også vil gi en bedre kraftbalanse i Norden.

 

Markedskommentar
April 2018

Det kalde været i vinter har satt sitt preg på markedsprisene. Ikke på fem år har vi sett like høye mars-priser.

Det har vært flere grader kaldere enn normalt i perioden, dette har bidratt til økt strømforbruk over hele Norden. Kraftproduksjonen har gått for fullt, men det har vært tørt, magasinfyllingen og snømagasinene har dermed gradvis forringet seg gjennom hele perioden etter høy vannkraftproduksjon. Den hydrologiske situasjonen i Norden er nå en del svakere enn normalt.

Det har vært lite vind så vindkraftproduksjonen har ikke kunnet bidra mye til å møte etterspørselen etter kraft, mens stabil kjernekraftproduksjon og økt kullkraftproduksjon, samt import fra andre europeiske land har holdt unna på etterspørselen etter strøm i et vinterhutrende Norden. Norge på sin side har totalt sett marginalt importert mer kraft enn vi eksporterte i mars måned.

Trass i fortsatt kjøligere vær enn normalt går det mot vår og sommer. De neste månedene vil derfor etterspørselen etter strøm avta samtidig som solinnstråling vil stå for mer oppvarming på dagtid. Prisforventningen er derfor fallende utover mot våren og sommeren slik som den bruker å være. Dog er forventningen for årets vår- og sommerpriser noe høyere enn strømprisene vi så for samme periode i fjor. Dette skyldes hovedsakelig den svekkede situasjonen i snø- og vannmagasiner.

 

Markedskommentar
Mars 2018

Polarvirvelen er et begrep som beskriver kraftige vinder som dannes hver vinter på den nordlige halvkule. Disse vindene dannes som følge av temperaturforskjeller mellom polene og ekvator, og beveger seg mot klokken på den nordlige breddegrader. Enkelte vintre observeres et værfenomen som kalles stratosfærisk oppvarming. Det som skjer er at temperaturene i stratosfæren her på de nordlige breddegrader raskt stiger svært mye i løpet av få dager. Dette skaper forstyrrelser og endringer i retningen på polarvirvelen og medfører ofte sterke høytrykk i etterkant. Høytrykksvær om vinteren kjennetegnes ved lite vind og nedbør samt kaldt vær.
Dette værfenomenet inntraff i midten av februar og for første gang på lenge har vi sett stabilt vintervær over flere uker i store deler av Sør-Norge. Målte temperaturer sør i Norge og Sverige har vært kaldere enn normalt for februar og det vært betydelig mindre vind og nedbør enn normalt. Til gjengjeld har det vært mildere enn normalt i nord og på Svalbard.

Det kjølige været ga raskt en stor forbruksøkning på strøm samtidig som den lave vinden ga mye lavere vindkraftproduksjon enn normalt. Ekstra forsterket ble situasjonen av at høytrykket strakk seg ned over Nord-Tyskland og dermed reduserte vindkraftproduksjonen kraftig der også. Det kjølige været bidro til høy produksjon og dermed rask nedtapping av norske og svenske vannmagasiner mens det nedbørsfattige været medførte forringelse av snømagasinene i en periode de egentlig skulle økt. På toppen av det hele fikk vi litt mindre kjernekraftproduksjon i Norden i februar enn i januar.

Det ga en langt høyere pris på strøm i februar enn i januar. Faktisk ble snittprisen på nordisk systempris ca. 6,5 øre/kWh høyere i februar, hvilket er en stor økning på så kort tid for strømprisen. Værprognosene viser tegn til normalisering av været og etter hvert omslag til plussgrader men mildt og godt vårvær ligger ikke i prognosene så langt. Prisforventningen for strøm utover våren og sommeren har økt mye de siste to-tre ukene siden magasinfyllingen har blitt såpass mye svakere på kort tid. Værutviklingen fremover og når sesongen for snøsmelting tiltar, og i hvilket tempo dette skjer, vil være viktige faktorer for strømprisen de neste månedene.

 

Markedskommentar
Februar 2018


Polarvirvelen er et begrep som beskriver kraftige vinder som dannes hver vinter på den nordlige halvkule. Disse vindene dannes som følge av temperaturforskjeller mellom polene og ekvator, og beveger seg mot klokken på den nordlige breddegrader. Enkelte vintre observeres et værfenomen som kalles stratosfærisk oppvarming. Det som skjer er at temperaturene i stratosfæren her på de nordlige breddegrader raskt stiger svært mye i løpet av få dager. Dette skaper forstyrrelser og endringer i retningen på polarvirvelen og medfører ofte sterke høytrykk i etterkant. Høytrykksvær om vinteren kjennetegnes ved lite vind og nedbør samt kaldt vær.

Dette værfenomentet inntraff i midten av februar og for første gang på lenge har vi sett stabilt vintervær over flere uker i store deler av Sør-Norge. Målte temperaturer sør i Norge og Sverige har vært kaldere enn normalt for februar og det vært betydelig mindre vind og nedbør enn normalt. Til gjengjeld har det vært mildere enn normalt i nord og på Svalbard.

 Det kjølige været ga raskt en stor forbruksøkning på strøm samtidig som den lave vinden ga mye lavere vindkraftproduksjon enn normalt. Ekstra forsterket  ble situasjonen av at høytrykket strakk seg ned over Nord-Tyskland og dermed reduserte vindkraftproduksjonen kraftig der også. Det kjølige været bidro til høy produksjon og dermed rask nedtapping av norske og svenske vannmagasiner mens det nedbørsfattige været medførte forringelse av snømagasinene i en periode de egentlig skulle økt. På toppen av det hele fikk vi litt mindre kjernekraftproduksjon i Norden i februar enn i januar.

 Det ga en langt høyere pris på strøm i februar enn i januar. Faktisk ble snittprisen på nordisk systempris ca. 6,5 øre/kWh høyere i februar, hvilket er en stor økning på så kort tid for strømprisen. Værprognosene viser tegn til normalisering av været og etter hvert omslag til plussgrader men mildt og godt vårvær ligger ikke i prognosene så langt. Prisforventningen for strøm utover våren og sommeren har økt mye de siste to-tre ukene siden magasinfyllingen har blitt såpass mye svakere på kort tid. Værutviklingen fremover og når sesongen for snøsmelting tiltar, og i hvilket tempo dette skjer, vil være viktige faktorer for strømprisen de neste månedene.

 

Markedskommentar
Januar 2018


Gjennomsnittlig systempris for desember ble lavere enn gjennomsnittlig pris for november. Målt mot normalt for årstiden var desember våt med 30% mer nedbør enn normalt, temperaturen lå godt over normalt og vi hadde også litt mer vind enn normalt. En viktig grunn til prisnedgangen fra november til desember kan tilskrives den høye nedbøren gjennom begge månedene, samt at november var mer vindfattig enn desember. Juleuken med lavt strømforbruk samt høyere kjernekraftproduksjon i desember enn i november er også med på å forklare prisnedgangen.

 2017 fulgte trenden vi har sett de siste 6-7 årene med våtere, mildere og mer vindfulle år enn normalvær basert på historisk gjennomsnitt.  2017 hadde totalt 13% mer nedbør enn det som er definert som normalvær, og var mye våtere enn 2016. I 2016 fikk Norden nedbør som representerte 185,6 TWh energi, mens i 2017 fikk vi 224,3 TWh. (TWh – En terrawattime er en milliard kilowattimer.) Gjennomsnittstemperaturen for både 2016 og 2017 var godt over normaltemperatur. Gjennomsnittlig systempris for i strøm i Norden i 2017 ble 9,3% høyere enn i 2016. Høyere marginalkostnad på kullkraftproduksjon og CO2 kvoter er en viktig forklaring på prisøkningen.

I skrivende stund er værvarslene ganske tørre for Norden neste 15 dager, mens vi forventer en relativt normal temperatur. Basert på normalt vær forventer vi en ganske stabil pris ut februar og deretter fallende priser i mars. Ved inngangen til det nye året er den hydrologiske situasjonen i Norden god med overskudd i vannmagasinene og i snømagasinene i fjellene både i Norge og Sverige. Dette burde tilsi en høy produksjonsvilje hos vannkraftprodusentene. Dog er strømprisene i vinter svært sensitive for vind og temperatur og kalde perioder med lite vind kan raskt øke prisene vesentlig.

 

Markedskommentar
Året 2017


Vi avsluttet 2017 vått og mildt. I desember fikk vi 30 % mer nedbør enn normalt, mer vind og høyere temperatur enn normalt. Denne våte avslutningen på 2017 ga oss en god start på 2018 med en god ressurssituasjon.

Som følge av den gode ressurssituasjonen med mye vann og snø i magasin og fjell, venter vi at prisen skal holde seg lav fremover.

Ved inngangen til det nye året er den hydrologiske situasjonen i Norden god med overskudd i vannmagasinene og i snømagasinene i fjellene både i Norge og Sverige. Dette burde tilsi en høy produksjonsvilje hos vannkraftprodusentene. Dog er strømprisene i vinter svært sensitive for vind og temperatur og kalde perioder med lite vind kan raskt øke prisene vesentlig.

Kullpris og pris på CO2-avgifter har vært en viktig prisdriver for kraftprisen helt frem til i dag. Nå ser vi at fremover skal mye kullkraft og gammel kjernekraftproduksjon fases ut. Disse blir erstattet av ny, fornybar energi, en positiv utvikling for miljøet. For prisene vil det bety en noe annen situasjon. Vi har ikke i samme grad som før kullprisene å støtte oss til for å lage prognoser for kraftprisene, de blir mer løsrevet, og nye prisdrivere som for eksempel naturgass forventes å få en viktig betydning.

 

Markedskommentar
Desember 2017 


Den felles nordiske prisen på strøm, også referert til som systemprisen, økte i gjennomsnitt 12,6% fra oktober til november måned. De 5 forskjellige prisområdene for strøm i Norge hadde grovt sett samme utviklingen. Prisområder for strøm oppstår grunnet begrensninger i overføringskapasitet i strømnettet, hvor inndeling i prisområder er den mest effektive måten å styre strømmen der den trengs mest.

Prisstigningen kom til tross for at det kom mer nedbør og var mildere enn normalt, samt at all nordisk kjernekraft kom i produksjon i løpet av november. Grunnen til at prisene steg i løpet av november kan tilskrives utviklingen i vind og temperatur. I oktober var det vesentlig mer vindkraftproduksjon enn normalt, mens det i november var litt mindre enn normalt. Både oktober og november var relativt milde måneder med temperaturer over normalen, men temperaturen faller likevel raskt i perioden frem mot jul. Mye av nedbøren som kom i november kom som snø og la seg i fjellene i Norge og Sverige. Dette er snø som etter all sannsynlighet ikke kommer til å smelte før til våren og har derfor lite betydning for strømprisen i høst og vinter.

Prisene på kull og CO2-kvoter er viktige for kullkraftprisen, som igjen er viktig for prissettingen av strøm på nordisk nivå. Prisnivået på kull og CO2 endret seg lite gjennom måneden, men prisene er på et høyt nivå sett i et tre års perspektiv.  Den norske kronen har svekket seg mot euro gjennom november og dette påvirker strømprisene i Norge siden kraft omsettes i euro på Nord Pool Spot, den nordiske kraftbørsen. Svekkelsen av kronen gjør at det blir en høyere innkjøpskostnad i norske kroner for strøm.

Vi forventer at strømprisene skal stige noe i januar og februar basert på en forventning om normalt vintervær, men vi forventer ikke en vesentlig prisstigning. Erfaringen vi har fra vintrene de siste årene har vist at en viss værtype ofte blir dominerende for årets første måneder. De siste årene har dette vært sørvestlig lavtrykksaktivitet som har gitt milde temperaturer, mye vind og nedbør. Motsetningen er høytrykk som gjerne kommer fra nordøst som gir lite vind og nedbør og kalde temperaturer. Dersom en av disse værtypene skulle etablere seg over Norden i vinter vil strømprisene kunne avvike mye fra våre prisforventninger.

 

Markedskommentar
November 2017


I oktober falt gjennomsnittstemperaturen i Norge med mer enn 1 grad celsius i uken. Både september og oktober i år har vært mildere enn normalt, men temperaturen har altså likevel falt uke for uke. Dette har bidratt til et økende strømforbruk i samme periode siden de dominerende oppvarmingskildene i Norge er basert på strøm. Siden strømprisen reguleres av tilbud og etterspørsel på nordisk nivå skulle man kanskje tenke seg at prisen i oktober ville stige når forbruket øker. Men resultatet for oktober er faktisk at prisene i snitt for måneden ble noe lavere enn i september. Grunnene til dette er lav kjernekraftproduksjon i september i tillegg at oktober har vært en måned med mye nedbør. Dette har bidratt til en magasinfylling som har vært bedre enn vanlig for oktober og dermed gitt høy vannkraftproduksjon.  I tillegg var det lite vind og dermed lite vindkraftproduksjon i september mens det blåste mer enn normalt i oktober som ga en betydelig produksjonsøkning på vind denne måneden. Dette er et godt eksempel på hvor viktig utvikling i været er for norske strømpriser!

Kullprisene i oktober steg videre og har gjennom måneden kommet på sitt høyeste nivå på 3 år. Kina er verdens største forbruker av kull og en viktig forklaring på prisstigningen er at Kina kjøper mer kull på verdensmarkedet og dermed øker etterspørselen vesentlig. I Europa har også etterspørselen etter kull vært større den siste perioden siden kullkraftproduksjonen har økt som følge av mye utfall av kjernekraft i Frankrike, lav vannkraftproduksjon i alpene samt generelt økt strømforbruk i øst-Europa. Prisene på sertifikater for CO2 utslipp har også økt i oktober grunnet forventninger om at EU kommer til å stramme inn på kvotemarkedet betydelig fra 2018.

All kjernekraftproduksjon er i løpet av oktober kommet i drift igjen og dette bedrer nordisk kraftbalanse. Den forventede forbruksøkningen på strøm uke for uke frem mot årsskiftet er imidlertid høy og totalt sett er det derfor behov for høyere produksjon fremover for å dekke etterspørselen. På grunn av god magasinfylling som følge av nedbøren forventes prisutviklingen på strøm til å være ganske stabil fra dagens nivå ut året. Værutviklingen vil som alltid ha stor betydning for prisene på nyåret. Men dersom man tar høyde for normalt vintervær vil strømprisen stige noe utover i januar og februar.

 

Markedskommentar
Oktober 2017 


Store deler av september var preget av lite nedbør, lite vind og høyere temperaturer enn normalt. Værvarslene viste gjennom store deler av september at denne værtrenden skulle fortsette og dette løftet prisene i kraftmarkedet betydelig. Men både værutviklingen og prognosene endret seg betydelig mot slutten av måneden til våtere og kjøligere vær enn normalt, spesielt sør i Norge og Sverige. I sum er den hydrologiske situasjonen omkring normal nå med litt bedre magasinfylling og litt mindre snømagasiner enn normalt i Norge.  

Det har i lengre tid vært feil på overføringskabler både internt i Norge og mellom Norge og Sverige. Dette har resultert i at vi til tider har sett store prisforskjeller i de ulike prisområdene i Norden. Spesielt har prisforskjellene mellom Norge og Sverige vært betydelige i september. Forventingen er at feilene blir rettet i løpet av oktober. De to siste kjernekraftreaktorene som er ute til revisjon i Norden denne høsten planlegges å bli igangsatt i løpet oktober og da er all tilgjengelig kjernekraftkapasitet i drift i Norden.

Kullprisene nådde en foreløpig topp i midten av september og har nå falt litt tilbake. Likevel er de på et høyt nivå sammenlignet med de siste 3 årene og er med på danne grunnlag for høyere nordiske strømpriser. I takt med litt fallende kullpriser samt mye nedbør og vind har prisene på strøm falt litt den siste tiden over hele Norden. Vi forventer stigende priser frem mot vinteren men som vanlig har værutviklingen stor betydning. Mildt og vått høstvær kan gi oss lave priser til langt ut på nyåret.