tafjord-aarsrapport-2016.jpg

Markedskommentar

Markedskommentar februar 2018:

Polarvirvelen er et begrep som beskriver kraftige vinder som dannes hver vinter på den nordlige halvkule. Disse vindene dannes som følge av temperaturforskjeller mellom polene og ekvator, og beveger seg mot klokken på den nordlige breddegrader. Enkelte vintre observeres et værfenomen som kalles stratosfærisk oppvarming. Det som skjer er at temperaturene i stratosfæren her på de nordlige breddegrader raskt stiger svært mye i løpet av få dager. Dette skaper forstyrrelser og endringer i retningen på polarvirvelen og medfører ofte sterke høytrykk i etterkant. Høytrykksvær om vinteren kjennetegnes ved lite vind og nedbør samt kaldt vær.

Dette værfenomentet inntraff i midten av februar og for første gang på lenge har vi sett stabilt vintervær over flere uker i store deler av Sør-Norge. Målte temperaturer sør i Norge og Sverige har vært kaldere enn normalt for februar og det vært betydelig mindre vind og nedbør enn normalt. Til gjengjeld har det vært mildere enn normalt i nord og på Svalbard.

 Det kjølige været ga raskt en stor forbruksøkning på strøm samtidig som den lave vinden ga mye lavere vindkraftproduksjon enn normalt. Ekstra forsterket  ble situasjonen av at høytrykket strakk seg ned over Nord-Tyskland og dermed reduserte vindkraftproduksjonen kraftig der også. Det kjølige været bidro til høy produksjon og dermed rask nedtapping av norske og svenske vannmagasiner mens det nedbørsfattige været medførte forringelse av snømagasinene i en periode de egentlig skulle økt. På toppen av det hele fikk vi litt mindre kjernekraftproduksjon i Norden i februar enn i januar.

 Det ga en langt høyere pris på strøm i februar enn i januar. Faktisk ble snittprisen på nordisk systempris ca. 6,5 øre/kWh høyere i februar, hvilket er en stor økning på så kort tid for strømprisen. Værprognosene viser tegn til normalisering av været og etter hvert omslag til plussgrader men mildt og godt vårvær ligger ikke i prognosene så langt. Prisforventningen for strøm utover våren og sommeren har økt mye de siste to-tre ukene siden magasinfyllingen har blitt såpass mye svakere på kort tid. Værutviklingen fremover og når sesongen for snøsmelting tiltar, og i hvilket tempo dette skjer, vil være viktige faktorer for strømprisen de neste månedene.

 

Markedskommentar januar 2018:

Gjennomsnittlig systempris for desember ble lavere enn gjennomsnittlig pris for november. Målt mot normalt for årstiden var desember våt med 30% mer nedbør enn normalt, temperaturen lå godt over normalt og vi hadde også litt mer vind enn normalt. En viktig grunn til prisnedgangen fra november til desember kan tilskrives den høye nedbøren gjennom begge månedene, samt at november var mer vindfattig enn desember. Juleuken med lavt strømforbruk samt høyere kjernekraftproduksjon i desember enn i november er også med på å forklare prisnedgangen.

 2017 fulgte trenden vi har sett de siste 6-7 årene med våtere, mildere og mer vindfulle år enn normalvær basert på historisk gjennomsnitt.  2017 hadde totalt 13% mer nedbør enn det som er definert som normalvær, og var mye våtere enn 2016. I 2016 fikk Norden nedbør som representerte 185,6 TWh energi, mens i 2017 fikk vi 224,3 TWh. (TWh – En terrawattime er en milliard kilowattimer.) Gjennomsnittstemperaturen for både 2016 og 2017 var godt over normaltemperatur. Gjennomsnittlig systempris for i strøm i Norden i 2017 ble 9,3% høyere enn i 2016. Høyere marginalkostnad på kullkraftproduksjon og CO2 kvoter er en viktig forklaring på prisøkningen.

I skrivende stund er værvarslene ganske tørre for Norden neste 15 dager, mens vi forventer en relativt normal temperatur. Basert på normalt vær forventer vi en ganske stabil pris ut februar og deretter fallende priser i mars. Ved inngangen til det nye året er den hydrologiske situasjonen i Norden god med overskudd i vannmagasinene og i snømagasinene i fjellene både i Norge og Sverige. Dette burde tilsi en høy produksjonsvilje hos vannkraftprodusentene. Dog er strømprisene i vinter svært sensitive for vind og temperatur og kalde perioder med lite vind kan raskt øke prisene vesentlig.

 

Markedskommentar 2018:

Vi avsluttet 2017 vått og mildt. I desember fikk vi 30 % mer nedbør enn normalt, mer vind og høyere temperatur enn normalt. Denne våte avslutningen på 2017 ga oss en god start på 2018 med en god ressurssituasjon.

Som følge av den gode ressurssituasjonen med mye vann og snø i magasin og fjell, venter vi at prisen skal holde seg lav fremover.

Ved inngangen til det nye året er den hydrologiske situasjonen i Norden god med overskudd i vannmagasinene og i snømagasinene i fjellene både i Norge og Sverige. Dette burde tilsi en høy produksjonsvilje hos vannkraftprodusentene. Dog er strømprisene i vinter svært sensitive for vind og temperatur og kalde perioder med lite vind kan raskt øke prisene vesentlig.

Kullpris og pris på CO2-avgifter har vært en viktig prisdriver for kraftprisen helt frem til i dag. Nå ser vi at fremover skal mye kullkraft og gammel kjernekraftproduksjon fases ut. Disse blir erstattet av ny, fornybar energi, en positiv utvikling for miljøet. For prisene vil det bety en noe annen situasjon. Vi har ikke i samme grad som før kullprisene å støtte oss til for å lage prognoser for kraftprisene, de blir mer løsrevet, og nye prisdrivere som for eksempel naturgass forventes å få en viktig betydning.

 

Markedskommentar desember 2017: 

Den felles nordiske prisen på strøm, også referert til som systemprisen, økte i gjennomsnitt 12,6% fra oktober til november måned. De 5 forskjellige prisområdene for strøm i Norge hadde grovt sett samme utviklingen. Prisområder for strøm oppstår grunnet begrensninger i overføringskapasitet i strømnettet, hvor inndeling i prisområder er den mest effektive måten å styre strømmen der den trengs mest.

Prisstigningen kom til tross for at det kom mer nedbør og var mildere enn normalt, samt at all nordisk kjernekraft kom i produksjon i løpet av november. Grunnen til at prisene steg i løpet av november kan tilskrives utviklingen i vind og temperatur. I oktober var det vesentlig mer vindkraftproduksjon enn normalt, mens det i november var litt mindre enn normalt. Både oktober og november var relativt milde måneder med temperaturer over normalen, men temperaturen faller likevel raskt i perioden frem mot jul. Mye av nedbøren som kom i november kom som snø og la seg i fjellene i Norge og Sverige. Dette er snø som etter all sannsynlighet ikke kommer til å smelte før til våren og har derfor lite betydning for strømprisen i høst og vinter.

Prisene på kull og CO2-kvoter er viktige for kullkraftprisen, som igjen er viktig for prissettingen av strøm på nordisk nivå. Prisnivået på kull og CO2 endret seg lite gjennom måneden, men prisene er på et høyt nivå sett i et tre års perspektiv.  Den norske kronen har svekket seg mot euro gjennom november og dette påvirker strømprisene i Norge siden kraft omsettes i euro på Nord Pool Spot, den nordiske kraftbørsen. Svekkelsen av kronen gjør at det blir en høyere innkjøpskostnad i norske kroner for strøm.

Vi forventer at strømprisene skal stige noe i januar og februar basert på en forventning om normalt vintervær, men vi forventer ikke en vesentlig prisstigning. Erfaringen vi har fra vintrene de siste årene har vist at en viss værtype ofte blir dominerende for årets første måneder. De siste årene har dette vært sørvestlig lavtrykksaktivitet som har gitt milde temperaturer, mye vind og nedbør. Motsetningen er høytrykk som gjerne kommer fra nordøst som gir lite vind og nedbør og kalde temperaturer. Dersom en av disse værtypene skulle etablere seg over Norden i vinter vil strømprisene kunne avvike mye fra våre prisforventninger.

 

Markedskommentar november 2017:

I oktober falt gjennomsnittstemperaturen i Norge med mer enn 1 grad celsius i uken. Både september og oktober i år har vært mildere enn normalt, men temperaturen har altså likevel falt uke for uke. Dette har bidratt til et økende strømforbruk i samme periode siden de dominerende oppvarmingskildene i Norge er basert på strøm. Siden strømprisen reguleres av tilbud og etterspørsel på nordisk nivå skulle man kanskje tenke seg at prisen i oktober ville stige når forbruket øker. Men resultatet for oktober er faktisk at prisene i snitt for måneden ble noe lavere enn i september. Grunnene til dette er lav kjernekraftproduksjon i september i tillegg at oktober har vært en måned med mye nedbør. Dette har bidratt til en magasinfylling som har vært bedre enn vanlig for oktober og dermed gitt høy vannkraftproduksjon.  I tillegg var det lite vind og dermed lite vindkraftproduksjon i september mens det blåste mer enn normalt i oktober som ga en betydelig produksjonsøkning på vind denne måneden. Dette er et godt eksempel på hvor viktig utvikling i været er for norske strømpriser!

Kullprisene i oktober steg videre og har gjennom måneden kommet på sitt høyeste nivå på 3 år. Kina er verdens største forbruker av kull og en viktig forklaring på prisstigningen er at Kina kjøper mer kull på verdensmarkedet og dermed øker etterspørselen vesentlig. I Europa har også etterspørselen etter kull vært større den siste perioden siden kullkraftproduksjonen har økt som følge av mye utfall av kjernekraft i Frankrike, lav vannkraftproduksjon i alpene samt generelt økt strømforbruk i øst-Europa. Prisene på sertifikater for CO2 utslipp har også økt i oktober grunnet forventninger om at EU kommer til å stramme inn på kvotemarkedet betydelig fra 2018.

All kjernekraftproduksjon er i løpet av oktober kommet i drift igjen og dette bedrer nordisk kraftbalanse. Den forventede forbruksøkningen på strøm uke for uke frem mot årsskiftet er imidlertid høy og totalt sett er det derfor behov for høyere produksjon fremover for å dekke etterspørselen. På grunn av god magasinfylling som følge av nedbøren forventes prisutviklingen på strøm til å være ganske stabil fra dagens nivå ut året. Værutviklingen vil som alltid ha stor betydning for prisene på nyåret. Men dersom man tar høyde for normalt vintervær vil strømprisen stige noe utover i januar og februar.

 

Markedskommentar oktober 2017: 

Store deler av september var preget av lite nedbør, lite vind og høyere temperaturer enn normalt. Værvarslene viste gjennom store deler av september at denne værtrenden skulle fortsette og dette løftet prisene i kraftmarkedet betydelig. Men både værutviklingen og prognosene endret seg betydelig mot slutten av måneden til våtere og kjøligere vær enn normalt, spesielt sør i Norge og Sverige. I sum er den hydrologiske situasjonen omkring normal nå med litt bedre magasinfylling og litt mindre snømagasiner enn normalt i Norge.  

Det har i lengre tid vært feil på overføringskabler både internt i Norge og mellom Norge og Sverige. Dette har resultert i at vi til tider har sett store prisforskjeller i de ulike prisområdene i Norden. Spesielt har prisforskjellene mellom Norge og Sverige vært betydelige i september. Forventingen er at feilene blir rettet i løpet av oktober. De to siste kjernekraftreaktorene som er ute til revisjon i Norden denne høsten planlegges å bli igangsatt i løpet oktober og da er all tilgjengelig kjernekraftkapasitet i drift i Norden.

Kullprisene nådde en foreløpig topp i midten av september og har nå falt litt tilbake. Likevel er de på et høyt nivå sammenlignet med de siste 3 årene og er med på danne grunnlag for høyere nordiske strømpriser. I takt med litt fallende kullpriser samt mye nedbør og vind har prisene på strøm falt litt den siste tiden over hele Norden. Vi forventer stigende priser frem mot vinteren men som vanlig har værutviklingen stor betydning. Mildt og vått høstvær kan gi oss lave priser til langt ut på nyåret.