Aggregat
Produksjonsenhet for elektrisk energi. Omfatter turbin og generator.

Alminnelig forbruk
Forbruk av elektrisk energi i husholdning, oppvarming, vanlige bedrifter etc., dvs alt forbruk utenom kraftintensiv industri

Avløpstunnel
Tunnel som forer vannet fra kraftverket og ut i et vassdrag eller i sjøen.

Bioenergi
Utnyttelse av organisk materiale til energiproduksjon.

Bolting (av fjell)
Sikring ved hjelp av bolter mot at steinblokker skal løsne i f.eks. tunneler. (Se også sprakfjell).

Brutto kraftforbruk
Kraftforbruk målt ved kraftstasjon. Det omfatter kraftforbruket målt hos forbrukerne pluss tap i ledningene og ved transformeringen.

Byggeforbudsbelte
Et definert område langs en kraftledning, kabel eller annet elektrisk anlegg hvor det av sikkerhetshensyn er restriksjoner på å sette opp bygninger (kalles også klausuleringsbelte).

Bølgeenergi
Energi i eller fra vannbølger. Den totale energien i en bølge er summen av potensiell energi som skyldes høydeforskyvning av vannflaten, og kinetisk energi som skyldes vann som er i svingende bevegelser.

Bølgekraftverk
Kraftverk drevet med bølgeenergi.

Dam
Byggverk som demmer opp vannet i et magasin og gjør det mulig å regulere vannføringen i et vassdrag, demning. damfot - nederste del av en dam. damkrone - toppen av en dam.

Damluke
Luke i dam for å regulere vanntilførselen til en kraftstasjon eller for forbislipping av vann.

Driftssentral
Sentral for overvåking og styring av overføringsanlegg og overvåking, styring og samkjøring av kraftverk.

Effektbryter
Bryter som brukes til å bryte eller forbinde anleggsdeler med stor strømstyrke.

Elektrisk anlegg
Fellesbetegnelse på elektrisk utrustning med tilhørende bygningstekniske konstruksjoner for produksjon, omforming, overforing, fordeling og forbruk av elektrisk energi.

Elektrisk spenning
Et mål for den kraft som driver elektrisiteten gjennom en ledning. Spenning males i volt (V) eller kilovolt (kV) =1000 volt

Elektrokjele
Kjele som bruker elektrisk kraft for produksjon av damp eller varmt vann.

Energi
Evne til å utføre arbeid - produktet av effekt og tid. Elektrisk energi angis ofte i kilowatt-timer (kWh). 1 kWh = 1000 watt brukt i 1 time. Annen energi angis i Joule (J).

Energibærer
Energi som har fatt en slik form at den egner seg godt til distribusjon og endelig anvendelse hos forbruker. Eksempler: Elektrisitet, fyringsolje, bensin. Tre, kull og naturgass er primærenergi som fungerer som energibærere, det vil si at de kan brukes til f.eks. husoppvarming i den form de finnes i naturen. Energibærere kan igjen omdannes til andre energibærere (sekundære energibærere).

Energiressurser
Ressurser som det kan utvinnes nyttbar energi fra, enten direkte eller etter omforming til annen form for energibærer, eksempelvis vannfallsenergi til elektrisk energi, eller olje til mekanisk energi. Energiressurs refererer til evne til å avgi nyttbar energi.

Energisparing
Tiltak for å redusere energibruken uten at en samtidig forlanger at det skal være lønnsomt. energivare - energibærer som omsettes på markedet. energiverk - se elektrisitetsverk

Energiøkonomisering (ENØK)
Tiltak som bidrar til en mer samfunnsøkonomisk, rasjonell handtering av energi ved så vel utvinning som omforming, transport og bruk.

Fallhøyde
Den loddrette avstanden mellom vannivået i inntak og avløp for et vannkraftverk.

Fangdam
Provisorisk dam som bygges for å holde vannet borte under byggearbeider i det naturlige vannløpet.

Flomtap
Vann som i en flomsituasjon ikke kan nyttes til kraftproduksjon på grunn av for liten magasinkapasitet eller for liten maskininstallasjon i et vannkraftverk. (Se også spill).

Forbitapping
Den vannmengde som tappes uten å bli kjørt gjennom kraftstasjonen.

Fordelingstransformator
Elektrisk transformator som transformerer ned til forbruksspenning (230 volt).

Fossile brensler
Kull, olje og gass.

Frekvens
Det antall svingninger vekselstrømmen gjennomfører per. sekund. Frekvens måles i hertz (Hz). 1 Hz = 1 svingning eller periode per. sekund. Vanlig vekselstrøm har en frekvens på 50 Hz.

Francisturbin
Se turbin.

Fyllingsgrad
Forholdet mellom innholdet i et reguleringsmagasin (for vannkraftverk) og fullt magasin.

Gasskraftverk
Varmekraftverk som bruker gass som brensel.

Gassturbinverk
Varmekraftverk fyrt med gass eller olje, der forbrenningsgassene driver turbinen.

Generator
Roterende maskin som omdanner mekanisk energi til elektrisk energi.

Geotermisk energi
Varmeenergi fra jordens indre.

Gravitasjonsdam – massivdam
Dam som bygges av massiv betong uten armering. Stabiliteten er sikret ved dammens vekt.

HFV
Høyeste flomvannstand.

Hovedfordelingsnett
Elektrisk ledningsnett med spenningsnivå 66-132 kV som binder sammen de lokale fordelingsnett (se det) og virker som et hovednett (se det) innen den enkelte landsdel. Hovedfordelingsnettet er bindeleddet mellom det landsomfattende hovednett og de lokale fordelingsnett.

Hovednett
Landsomfattende elektrisk ledningsnett på det høyeste spenningsnivå, stort sett 300-420 kV i Sør-Norge og 132-420 kV i Nord-Norge. Dette nettet gjør det mulig å overføre elektrisk energi mellom landsdeler og til/fra vare naboland.

Hovedsystem
Hovednett og kraftverk knyttet til dette

HRV
Høyeste regulerte vannstand (øvre reguleringsgrense) i magasin for vannkraft.

Hydrologi
Læren om vannets forekomst, kretsløp og fordeling på landjorden. I videre forstand omfatter hydrologi også vannets fysiske og kjemiske egenskaper.

Høyspenning
Elektrisk energi med spenning høyere enn 1000 V vekselstrøm og 1500 V likestrøm (i Norge). Se også mellomspenning og lavspenning.

Høytrykkstasjon
Vannkraftstasjon med fallhøyde større enn ca. 250 meter.

Inntaksmagasin
Magasin hvorfra vannet ledes ned til kraftverket.

Jordingsanlegg
Installasjon som består av en eller flere jordelektroder, jordledninger og eventuelle jordskinner.

Jordkabel
Kraftledning for legging i jorden.

Jordstrøm
Elektrisk strøm som flyter i jorden ut fra en jordelektrode.

J -Joule (uttales jul)
1 J= 1 wattsekund, dvs. 1 kWh til- svarer 3,6 mill. J. Internasjonalt anbefalt og vedtatt som Norsk Standard (NS 1024). Felles enhet for energi i form av varmeenergi, mekanisk energi og elektrisk energi. kWh, MWh osv. brukes fortsatt for elektrisk energi.

Kaplan-turbin
Se turbin.

Klarlagt byggeprogram
Oversikt over produksjons- og overføringsanlegg som er under bygging eller som er definitivt vedtatt utbygd og der alle konsesjons- og finansieringsspørsmål er avklaret.

Klausuleringsbelte
Et definert område langs en kraftledning, kabel eller annet elektrisk anlegg hvor det av sikkerhetshensyn er restriksjoner på å sette opp bygninger (kalles også byggeforbudsbelte).

Konsesjon
Tillatelse fra offentlig myndighet f.eks. tit a bygge ut vassdrag for kraftproduksjon, tit å bygge og drive høyspenningsanlegg osv.

Konsesjonskraft
Kraft som leveres i henhold tit konsesjonsbetingelser i medhold av lov.

Koplingsanlegg
Anlegg for elektrisk sammenkopling / atskilling av generatorer, transformatorer og/eller ledninger. Hovedelementer i et koplingsanlegg er samleskinner og bryterfelt.

Korona
Den elektriske utladning som kan omgi høyspenningsledningen og som i mørke fremtrer som en blå lysning. Korona skyldes at det kraftige elektriske feltet omkring lederne får luften omkring til lyse opp på samme måte som et neonlys. Dette krever effekt, og bidrar dermed noe til overføringstapene.

Kraft, elektrisk kraft, elkraft
Elektrisk energi og/eller elektrisk effekt. Brukes når en ikke behøver å skille mellom energi- og effektbetydningen. (Eks.: Kraftforsyning, kraftverk, fastkraft).

Kraftbalanse
Beregning for en viss tidsperiode av balansen mellom krafttilgang og kraftbehov. Kraftbalansen kan vise hvordan kraftbehovet dekkes under ulike tenkbare forutsetninger med hensyn til vanntilgang, utveksling av tilfeldig kraft, kraftpriser etc.

Kraftledning
Den fysiske del av kraftoverføringen dvs. fundamenter, master, liner, isolatorer, jordliner o.a. Betegnelsene kraftlinje og luftledning brukes også om samme begrep.

Kraftledningstrasé
Det areal som er nødvendig for fremføring og drift av en kraftledning - kraftgate.

Kraftselskap
Foretak som produserer elektrisk energi og/eller utfører engrosdistribusjon.

Kraftstasjon
Turbin/generatoraggregat med tilhørende bygninger og installasjoner for produksjon av elektrisk kraft.

Kraftvarmeverk
Varmekraftverk som produserer både elektrisk energi og varme (i form av damp eller varmt vann) til f.eks. boligoppvarming. Kraftvarmeverk er som regel det samme som mottrykksverk.

Kraftverk
Anlegg for produksjon av elektrisk energi. Et kraftverk kan bestå av flere kraftstasjoner, magasiner og tunnelsystemer. (Se også elektrisitetsverk og kraftstasjon).

Kurs (elektrisk)
Sett med elektriske ledere ut fra siste sikringsnett.

Kwe
Kilowatt elektrisk - den elektriske effekt - dvs. den mengde elektrisk kraft en får ut fra en generator som blir drevet av damp fra reaktor eller kjele. Tilsvarende for MW og GW.

Kilowatt termisk (Kwt)
Brukes i kjernekraft- og varme kraftterminologien om den termiske effekt, varme- effekten, fra selve reaktoren eller dampkjelen. Til- svarende for MW og GW.

Langtids grensekostnad (for fastkraft)
Uttrykker den samfunnsøkonomiske kostnad ved en økning av kraftsystemets evne til a levere fastkraft til mottakere som allerede er tilknyttet kraftsystemet.

Last
Summen av den effekt som alle forbrukere samtidig tar ut av et energiforsyningssystem.

Lastfaktor
Forholdet mellom brukstiden (timer) i et tidsrom og totalt antall timer i det samme tidsrom. lastkurve - kurve som viser variasjonen i lasten over tid.

Lavspenning
Elektrisk anlegg for nominell spenning opp til og med 1000 V vekselspenning eller opp til og med 1500 V likespenning

Lavtrykkstasjon
Vannkraftstasjon med fallhøyde opp til ca. 60 meter.

Leveringssikkerhet
Et uttrykk for et produksjonssystems evne til a dekke et definert kraftbehov.

Levert energi
Energiinnhold i energibærer levert til sluttforbruk.

Likestrøm
Elektrisitet der spenningen holdes kontinuerlig i en retning til forskjell fra vekselstrøm.

Lokalt fordelingsnett eller distribusjonsnett
Elektrisk ledningsnett som overfører energien fra hovedfordelingsnettet (se det) til den enkelte abonnent. Spenningsnivået i dette nettet varierer fra 230 V på det laveste trinn til 22 kV på det høyeste. De fleste abonnenter er tilknyttet nettet på 230 V nivå. Storforbrukere forsynes på høyere spenningsnivå.

LRV
Laveste regulerte vannstand (nedre reguleringsgrense) i magasin for vannkraftverk.

Luftledning
kraftledning strukket i luften.

Lukehus
Hus som inneholder manøvringsutstyret for lukene.

Magasin
Naturlig eller kunstig innsjø, hvor en samler vann i perioder med høyt tilsig og lavt forbruk. Når forbruket er stort, nyttiggjør en seg dette vannet.

Magasinkapasitet
Den totale mengde vann (m3) som det er plass til i et reguleringsmagasin mellom høyeste regulerte vannstand (HRV) og laveste regulerte vannstand (LRV). Magasinkapasiteten oppgis også ofte som den elektriske energi som kan produseres av det lagrede vannet. 22

Markline, markleder
Gjennomgående, nedgravd jordleder.

Mateledning
Elektrisk ledning som fra et forsyningssted leverer inn energi på et punkt i et nett, og som bare unntaksvis har noen avgrensing underveis.

Mellomspenning
Elektrisk spenning fra 250 volt og opp til 1000 volt for vekselstrøm eller fra 500 opp til 1500 volt for likestrøm (i Norge). Kan variere fra land til land. Se også høyspenning og lavspenning.

Mellomtrykkstasjon
Vannkraftstasjon med fallhøyde i området ca. 60 meter til ca. 250 meter.

Merkevannføring
Den vannforing som en turbin er dimensjonert for.

Merkeytelse
Ytelse (effekt) stemplet på navneplaten, faller gjerne sammen med full-lastytelse.

Midlere årsproduksjon
Beregnet, gjennomsnittlig årlig produksjon over en årrekke.

Mottrykksverk
Varmekraftverk der damp driver turbinen, og dampen kondenseres ved høyere trykk i turbinens kondensator enn i kondenskraftverk. Derved får en høyere temperatur på kjølevannet som da kan brukes til f.eks. oppvarming.

Nedbørfelt (nedslagsfelt)
Et vassdrags nedbørfelt er det området tilsiget til vassdraget skjer fra.

Nett
System av sammenkoblede kraftledninger og annen elektrisk utrustning for overforing av elektrisitet fra kraftverk til sluttforbrukerne.

Netto kraftforbruk
Kraftforbruk målt hos forbruker.

Nettstasjon
Fordelingsstasjon som, vanligvis ved nedtransformering, forsyner fordelingsnett med lav spenning.

Nett-tap
Energitap i overførings- og fordelingsnettet.

Nominell effekt
Den effekt som er angitt i turbinens, generatorens eller transformatorens påstemplede data. Denne kan overskrides under spesielle forhold.

Nyttiggjort energi
Den energi som en forbruker kan nyttiggjøre seg f.eks. i form av lys i en lampe eller varme i stuen.

Ohm
Måleenhet for elektrisk motstand

Omformer
Maskin som omformer elektrisk energi av en art til elektrisk energi av en annen art, f.eks. vekselstrøm av 50 Hz til 162/3 Hz (jernbaneomformer) eller vekselstrøm til likestrøm.

Omløpstunnel
Tunnel for å lede vann - permanent eller midlertidig - utenom et løp vannet ellers ville følge.

Overføringskapasitet – overføringsevne
I forbindelse med kraftoverføring, den last som tillates, hensyn tatt til varmeutvikling (temperatur), stabilitet og spenningsfall

Overføringsledning
Kraftledning for overforing av elektrisk energi mellom regioner eller land.

Overføringsnett
Nett for overforing av elektrisk energi mellom regioner. I Norge hovedsakelig med spenningsnivå på 300 kV og over.

Overføringstunnel
Tunnel for å overføre vann fra ett nedslagsfelt til et annet hvor feltene har forskjellige naturlige avløp.

Overløp
Åpning i dammen hvor vannet renner over når høyeste regulerte vannstand i magasinet for et vannkraftverk er nådd

Overskuddskraft
Tilfeldig kraft.

Peltonturbin
Se turbin

Primaerenergi
Energiressurs slik den forekommer i naturen og som ikke har vært gjenstand for noen energiomforming. Eks.: kull, råolje, vannkraft, vind.

Pumpekraftverk
Kraftverk som enten kan brukes til kraftproduksjon eller til a pumpe vann opp i inntaksmagasinet for senere bruk.

Pumpeperiode
Den tid pumpene i et pumpekraftverk går. I Norge oftest om sommeren, i utlandet ofte som natten.

Pumpeverk
Anlegg for a pumpe vann fra ett nivå til et magasin på et høyere nivå.

Regulering (av vassdrag)
Endring av et vassdrags variasjon i vannforingen over tid, fra den naturlige til en som er mer rasjonelt utnyttbar

Reguleringsgrad (for vannkraftverk)
Forholdet mellom magasinvolum og midlere ars tilløp regnet i prosent.

Reguleringsstabilitet
At vannkraftsystemet med vannvei, turbin, regulator og elektrisk nett er stabilt, dvs. har endelig demping av alle egensvingninger som oppstar når systemet påføres forstyrrelser.

Resipient
Mottaker, her vannet eller luften. Brukes f.eks. om vannområder der kjølevann fra varmekraftverk blir sluppet ut.

Samkjøring
Samordnet drift av flere kraftverk og overføringsnett for best mulig total utnyttelse. En viktig faktor ved samkjøring er gjensidig reserve ved havarier, utnyttelse av ulike nedbørsforhold m.v.

Samkjøringsledning
Kraftledning som vesentlig er beregnet på utveksling av kraft mellom kraftprodusenter eller for samdrift av produksjonsapparatet i forskjellige vassdrag, distrikter eller omrader. samkjøringsnett - se hovednett.

Sesongmagasin
Magasin der fylling og tapping skjer på sesongmessig basis, f.eks. slik at overskuddsvann om sommeren holdes tilbake for bruk til kompensasjon av underskudd om vinteren.

Sjakt
Tunnel med en stigning på fra ca. 30 grader til 90 grader.

Sjøkabel
Kraftledning i eller på sjøbunnen.

Skoggate (for en kraftledning)
Ofte kalt "ryddebelte" den delen av kraftledningstraséen hvor det i større eller mindre grad må gjøres inngrep i vegetasjonen.

Slukeevne
Den maksimale vannforingen som en vannkraftstasjon kan nyttiggjøre seg.

Sluttforbruk
Den energimengde som kommer fram til forbrukerne, dvs. bruttoproduksjon minus overføringstap og eget forbruk i kraftstasjonene.

Snømagasin
Den del av vannmengden i et snødekket nedslagsfelt som ved snøens smelting kan ventes å komme som avløpsvann fra vedkommende felt.

Spenning
Se elektrisk spenning.

Sperredam
Dam som bygges for at vannet ikke skal få et uønsket nytt utløp ved etablering av et magasin.

Spill
Vanntap som kunne ha vært utnyttet i vannkraftverk med ledig installasjon dersom kraftbehovet hadde vært høyere. (Se også flomtap).

Spillvarme
Varmeenergi som ikke er blitt utnyttet og som avgis til omgivelsene f.eks. i industrier, i varmekraftverk osv.

Stigeledning
Elektrisk ledning som fører fra stikkledning til den enkelte strømabonnent f.eks. til leilighetene i en boligblokk.

Stikkledning
Ledning fra fordelingsnettet til bolighus m.v.

Strømførende line
Den delen av kraftledningen som for rer elektrisk strøm. Som regel en aluminiumsline med stålkjerne eller en kopperline.

Superleder
Elektrisk leder med ekstremt lav elektrisk motstand. Dette oppnås ved ekstremt lave temperaturer.

Svingesjakt
Sjakt med formal å tjene som trykkutjevningsbasseng og å sikre god reguleringsstabilitet ved hurtige endringer av vannstrømmen gjennom kraftverket (avslag og pådrag). Sjakten kan enten stå i forbindelse med atmosfæren eller den kan være lukket. I det siste tilfellet dempes trykkendringene mot en luftpute (luftputekammer). For å oppfylle formal som nevnt ovenfor, blir det ofte anlagt vingesjakter bade på tilIøpssiden og avløpssiden av turbinen.

Tappeperiode (vannkraft)
Det tidsrom da vannstanden i magasinet synker på grunn av tapping, i Norge vanligvis om vinteren.

Tappetunnel
Tunnel for tapping av vann fra et magasin til et annet, eller fra et magasin ned i en elv.

Temperaturkorrigert el-forbruk
Elforbruket i en bestemt periode, f.eks. måned eller år, beregnet slik det ville ha vært om temperaturforholdene hadde vært normale. En tar utgangspunkt i periodens målte elforbruk og avviket mellom middeltemperatur og normaltemperatur for perioden. Det lar seg da gjøre a beregne det tillegg/ fradrag i det målte elforbruket som skyldes temperaturforhold forskjellige fra de normale. termisk ytelse - utviklet varmeeffekt.

Terskel
Lav dam (demning) uten reguleringsinnretninger som bygges i elver med redusert vannforing slik at det dannes vannspeil i ønsket høyde.

Tilfeldig kraft
Elektrisk kraft som leveres på vilkår som partene blir enige om etter hvert. En levering av tilfeldig kraft kan som regel avbrytes på kort varsel av begge parter eller bare av den ene. Tilfeldig kraft brukes bl.a. til elektrokjeler i industrien og til oppvarming i boligblokker til erstatning for olje eller den kan eksporteres.

Tilgjengelighet
Betegnelse for hvor stor del av den totale tid aggregatet i et kraftverk er disponibelt for elektrisitetsproduksjon.

Tilknytningsavgift
Engangsavgift som abonnenten må betale til kraftleverandøren for a bli tilknyttet kraftnettet.

Tilløp
Vannføringen i en elv, tunnel e.l. hvor denne munner ut i en sjø, et magasin, en elv eller et kraftverk.

Tilløpstunnel
Tunnel fra inntaket til trykksjakten i et kraftverk eller til sugerøret i et pumpeverk.

Tilsig
Den vannmengden som tilføres en sjø, et magasin, en elv eller en bestemt del av en elv.

Topplast
Maksimal last som kan forbrukes, tas ut eller produseres.

Topplastverk (toppkraftverk)
Kraftverk som settes inn for å dekke relativt kortvarige lasttopper. Det kan enten være vannkraftverk med spesiell HSV effektinstallasjon i forhold til det vannet som årlig star til disposisjon eller det kan være varmekraftverk med lave faste kostnader i forhold til de driftsavhengige kostnader, f.eks. gassturbinanlegg.

Toppline
Jordleder - lynavleder - som henger høyere enn de strømførende liner på kraftledningen.

Totalsystemet
Det totale system for produksjon, overføring og fordeling av elektrisk kraft.

Transformator
Apparat som omgjør elektrisk vekselstrøm av en spenning til vekselstrøm av en annen spenning.

Transformatorkiosk
Nettstasjon hvor alt elektrisk utstyr er plassert innelukket i en værbestandig og beskyttende konstruksjon.

Trykkhøyde
I tilknytning til pumpeverk: nivåforskjellen mellom mere og nedre basseng.

Trykksjakt
Sjakt som fører vannet fra fordelingsbasseng til vannkraftstasjon.

Trykktap (i et vannkraftverk)
Tap av nyttbar energi pga. friksjon i vannveien.

Turbin
Maskin der vannet i et vannkraftverk og dampen eller forbrenningsgasser i et varmekraftverk fores inn på en eller flere skovler festet til en aksel slik at en far en rotasjon som omsetter vannets, dampens eller gassens energi til mekanisk energi. peltonturbin - benyttes ved relativt liten vannforing og store fallhøyder dvs. mer enn ca. 600 meter. francisturbin - benyttes ved fallhøyder fra 30 til 600 meter. kaplanturbin - benyttes ved lavere fallhøyder (opptil ca. 30 meter) og store vannmengder som f.eks. ved elvekraftverk.

Rorturbin
Benyttes ved fallhøyder fra 5 til 20 meter.

Tvangstapping
Tapping som må foretas på grunn av gjeldende manøvreringsreglement (reguleringsbestemmelser).

Tverrslag
Sidetunnel ut i det fri som lages for å skaffe seg adgang til flere angrepspunkter ved utsprengning av lange tunneler.

Tørrår
År med mindre nedbør enn normalt.

Ukelager
Magasin som har fylle- og tommesyklus på en uke.

Utbygningskostnad
Investering ved bygging av en kraftstasjon dividert med antall kilowattimer midlere årlig produksjonsevne.

Utbyggingsspill
Se spill.

Utnyttelsesgrad
Forholdet mellom virkelig produksjon i vannkraftverkene og produksjonsevnen ved den disponible vannforing og maskinkapasitet. Forholdet mellom virkelig produksjon i varmekraftverk og den teoretisk mulige.

Vannfallsenergi
Den energi som ideelt kan innvinnes ved vannets fall fra et nivå til et lavere nivå.

Vannkraftverk
Kraftverk som omdanner vannets stillingsenergi til elektrisk energi. Omfatter i videste forstand også tidevannsverk.

Vannvei (ved vannkraftverk)
Fellesbetegnelse på tilløpstunnel, trykksjakt og avløpstunnel (ev. rørgate og avIøpskanal).

Virkningsgrad (ved kraftproduksjon)
Forholdet mellom den energimengde en far ut av et kraftverk i form av elektrisitet og den energimengde som blir utviklet f.eks. i form av varme i et varmekraftverk. I et gasskraftverk kan dette forholdstallet kommet opp i 50%. Det vil si at av den varmen som produseres, blir halvparten omgjort til elektrisitet mens den andre halvparten fores ut av kraftverket med kjolevannet. I et vannkraftverk kan virkningsgraden være over 90 prosent. Dvs. at mer enn 90 prosent av vannets stillingsenergi blir til elektrisk energi.

Våtår
År med mer nedbør enn normalt.