Tafjord
Kraftig foss stuper ned mellom bratte, grønne fjellvegger, med vann som spruter i to løp før det samler seg i et skummende basseng nederst.

Kraftverkene våre

Vi har 20 hel- og deleide kraftverk. Den største produksjonen har vi i Tafjord i Fjord kommune, med åtte heleide kraftverk.

Her produserer vi vannkraft

  • Fjord kommune

    Vi eier og drifter åtte kraftverk i Tafjord og ett på Dyrkorn. I Tafjord startet produksjonen i 1923.

  • Stranda kommune

    Vi eier og drifter to elvekraftverk i Stranda kommune: Stadheim kraftverk og Juvfossen kraftverk.

  • Bremanger kommune

    Som eier av 34 prosent av Svelgen Kraft Holding er vi også deleier av seks kraftverk i Bremanger kommune: Svelgen I, Svelgen II, Svelgen III og Svelgen IV, samt kraftverkene Straumane og Fossekallen.

  • Skjåk kommune

    Vi eier 21 prosent i kraftverkene Øyberget og Framruste i Skjåk kommune.

  • Rauma kommune

    Vi eier 12 prosent i Grytten kraftverk i Rauma kommune.

Kraftverk vi eier og drifter selv

Lyst industrilokale med en rød turbin eller generator plassert midt på et blankt gulv, omgitt av store vinduer med røde karmer og et stort kunstverk på bakveggen.

Tafjord 1

Den opprinnelige Tafjord 1 ble bygget i 1923. På 80-tallet ble det klart at kraftstasjonen ikke lenger tilfredsstilte tidens krav. I stedet for å ruste opp den gamle stasjonen, ble det bygget ny. Den nye Tafjord 1 ble satt i drift i 1989 og den gamle stasjonen er nå aktivitetssenter for besøkende.

Stor metallisk turbin med blanke skovler montert inne i et kraftverksanlegg, omgitt av tekniske komponenter og verktøy under vedlikeholdsarbeid.

Tafjord 2

Fra 1923 til 1952 forsynte Tafjord 1 Ålesund og nordre Sunnmøre med elektrisk kraft. Da strømforbruket økte, ble Tafjord 2 viktig for å sikre mer kraft i regionen. Stasjonen leverte stabilt i mange år, før den ble totalrenovert tidlig på 90-tallet.

Stort lyst industrilokale med en blå traverskran i taket og en sylinderformet blå maskin på gulvet, omgitt av tekniske installasjoner og en trapp opp til et kontrollrom med vindu.

Tafjord 3

Da Tafjord 3 ble satt i drift i 1958, var den verdensledende. Vannet falt 324 meter og skapte svært høyt trykk i sjakten sprengt ut i fjellet. De første årene var stasjonen bemannet, og maskinistene bodde på Kaldhussætra med familiene. Stasjonen ble totalrenovert på slutten av 90-tallet.

Vannkraftdemning ved en turkis innsjø omgitt av bratte fjellsider i høstfarger, med gule blader i forgrunnen og en svingete vei langs fjellsiden.

Tafjord 4

Tafjord 4 utnytter fallet på 450 meter fra Zakariasvatn til kraftstasjonen i fjellet nede i Tafjordbygda. Zakariasvatn er regulert med en 95 meter høy betongdam, som var Nord-Europas høyeste i sitt slag da den stod ferdig i 1968.

I dag er dammen en turistdestinasjon i bygda.

Industriarbeider med hjelm og vernebriller inspiserer eller vedlikeholder en stor turbin inne i et teknisk anlegg.

Tafjord 5

I 1982 ble Tafjord 5 satt i drift, men den gangen bare med vann fra Brusebotn.

Da stasjonen ble satt i drift, var det ingen andre stasjoner i verden som hadde så høyt vanntrykk i råsprengt sjakt.

Tidligere var det satt tilsvarende verdensrekorder både i Tafjord 3 og Tafjord 4.

Person på snøscooter stopper ved et trekantet betongbygg i et åpent, snødekt høyfjellslandskap med fjelltopper i bakgrunnen.

Tafjord 6

Tafjord 6 er selskapets minste kraftstasjon og ble satt i drift i 1994. Den ble bygget da Viksvatn måtte tappes ned for å reparere en defekt ventil i tappetunnelen.

Alt utstyr måtte fraktes inn med helikopter. For å komme seg til stasjonen må man bruke taubane og snøscooter, eller helikopter.

Liten trehytte omgitt av dyp snø i et vinterlig fjellandskap, med varmt lys fra vinduene som lyser opp i skumringen.

Tafjord 7

Etter en kort byggeperiode ble Tafjord 7 satt i drift på slutten av 2006. Kraftstasjonen, som ligger fint til i terrenget, ble bygget i løpet av noen korte høstmåneder.

Moderne fjellhytte nesten nedgravd i dyp snø, med snødekt tak, store vinduer og en betonggarasje omgitt av hvite snøfonner og spredte, bladløse busker.

Tafjord 8

Tafjord 8 utnytter fallet fra Heimste Viavatnet og Slettdalstjønna. Stasjonen ble satt i drift i oktober 2013.


Den er oppført i betong og tre og med taktekking i tre.

Rødt og hvitt industribygg ligger inntil en fjellskråning omgitt av tett granskog, med en hvit varebil parkert foran og teknisk utstyr bak et gjerde ved siden av bygget.

Stadheim kraftverk

Stadheim kraftverk ble satt i prøvedrift høsten 2001, og i permanent drift tidlig i 2002. Dette er et lite elvekraftverk uten magasin, som utnytter et fall på 64 meter i Bygdaelva.

Grå industribygning ligger ved en steinlagt elvebredd med stri strøm, omgitt av skogkledd åsside og parkerte biler foran bygget.

Juvfossen kraftverk

Juvfossen kraftverk ble satt i drift i 2002. Dette er et typisk elvekraftverk uten magasin, som utnytter et fall på 172 meter.

Lyst industribygg med grå porter og skrått tak ligger ved en grusplass, med en parkert SUV foran og skogkledd åsside og gangbro i bakgrunnen på en overskyet dag.

Dyrkorn kraftverk

Dyrkorn kraftverk ble sattt i drift våre 2011. Kraftverket erstatter et nedlagt kraftverk som var eiet av AS Dyrkornanleggene. Kraftverket er et elvekraftverk uten magasin.

I inntaket i elva er det benyttet et coandainntak, som ikke hadde vært brukt i Norge tidligere.