Historien om TAFJORD

Fra kraftutbygging til konsern i bygd og by

Vi begynte kraftproduksjonen vår allerede i 1923. Veien har blitt til litt og litt underveis, og i dag er vi et kraftkonsern med fire ulike virksomhetsområder i Møre og Romsdal.

Et kraftfullt vågestykke

Tidslinjen

Her kan du lese om over 100 år med historie om hvordan TAFJORD bygget ut kraften som vi bruker hver eneste dag.

1883: Elektrisiteten til Sunnmøre

Den første lyspæren tennes i Langevåg i Devold Fabrikker. Strømmen kommer fra fabrikkens eget dampkraftverk.

1917: Tafjord Kraftselskap

12 kommuner på Sunnmøre og i Romsdal går sammen om å bygge ut Tafjordvassdraget, og stifter 12. april Tafjord Kraftselskap som et interkommunalt selskap.

Arbeidere står og sitter rundt et stort rør under byggingen av et vannkraftanlegg i en bratt dal, med en betongbygning og elv i bakgrunnen.

1923: Tafjord 1

22. oktober 1923 setter Tafjord Kraftselskap på strømmen og «kraften fra den vilde fjeldbygden førtes ut til byen som lys og brændsel i de tusen hjem», meldte Sunnmørsposten i Ålesund.

Maskinsal i et eldre kraftverk med store turbiner og generatorer på rutete gulv, der to arbeidere står mellom de massive metallmaskinene.

1924: Damanlegget ved Vikvatnet

Tafjord Kraftselskap starter reguleringsarbeid i Tafjordfjellene. Damanlegget ved Vikvatnet, 1320 moh., blir det største prosjektet og et pionerarbeid i Nord-Europa.

1948: Tafjord 2

Arbeidet med Tafjord Kraftselskaps andre kraftverk starter. Som et av de første i Norden tar selskapet i bruk ny teknologi i Tafjord 2, der både trykksjaktene og kraftstasjonen bygges inne i fjellet.

Arbeider i kjeledress står inne i en grov sprengt tunnel og jobber med en stor, rund metallkonstruksjon omgitt av kabler og utstyr. En enkelt lampe lyser opp den trange, steinete arbeidsplassen.

1958: Tafjord 3

Tafjord 3 er trolig det anlegget i verden med høyest vanntrykk i råsprengt trykksjakt da kraftverket settes i drift i 1958.

1969: Tafjord 4

Det andre aggregatet i Tafjord 4 settes i drift på nyåret 1969 og markerer ferdigstillelsen av Tafjord Kraftselskaps største kraftverk, som mer enn doblet produksjons- kapasiteten til selskapet.

Mann i blå arbeidsdress sitter i en kontrollstol foran flere gamle dataskjermer som viser tekniske prosessdiagrammer, med utsikt gjennom et stort vindu til industrielt produksjonsutstyr i bakgrunnen.

1980: Nytt virksomhetsområde

Avtalen med Ålesund kommune om bygging og drift av et avfallsforbrenningsanlegg med fjernvarmeproduksjon markerer Tafjord Kraftselskaps første steg bort fra rollen som ren vannkraftprodusent.

Mursteinsbygg under oppføring med store glassfasader, stillaser og byggeutstyr rundt, sett mot en klar blå himmel med en gul byggekran ved siden av.

1982: Holen blir tyngdepunkt

Administrasjonen i Tafjord Kraftselskap flytter fra Ålesund sentrum og inn i nytt kontorbygg i Holen, ved siden av selskapets nye transformatorstasjon.

To industriarbeidere i kjeledresser monterer eller vedlikeholder en stor turbin med blanke, blå metallskovler inne i et teknisk anlegg. Den ene holder et verktøy mot turbinens nav mens den andre støtter og følger med.

1984: Tafjord 5

Første byggetrinn av Tafjord 5 ble satt i drift i 1982. Ferdigstillelsen av andre byggetrinn to år senere markerer slutten på den storstilte utbyggingen i Tafjordfjellene.

1987: Ålesund Forbrenningsanlegg

Høsten 1987 fyres ovnene i Ålesund Forbrenningsanlegg opp for første gang. Anlegget som representerer en løsning på avfallsproblemet i regionen, har kapasitet til å ta imot 35 000 tonn avfall i året.

Industribygg med hvite fasader, blå detaljer og en høy rød skorstein under en skyet himmel. Biler står parkert langs veien foran bygget.

1997: TAFJORD blir til et konsern

TAFJORD går fra kraftselskap til konsern. Tafjord Kraft AS blir morselskap, mens kraftproduksjon, kraftnett og forbrenningsanlegg skilles ut i egne datterselskaper.

To personer i synlighetsklær står ved en bil og peker mot en tåkelagt fjellside ved et vann.

1991: BKK på eiersiden

Flere av eierkommunene i TAFJORD valgte å selge seg ut eller ned i 1999, og kraftgiganten BKK kom inn på eiersiden i konsernet som nest største aksjonær etter majoritetseier Ålesund kommune.

2002: Tafjord Kraft Bredbånd

Opprettelsen av datterselskapet Tafjord Kraft Bredbånd i 2002 og oppkjøp av Mimer AS – Ålesunds største bredbåndsselskap – samme år, markerer starten på TAFJORDs satsing på bredbånd.

En tekniker kobler gule fiberkabler i et nettverksskap med flere rader av kontakter.

2010: Nordal elverk

TAFJORD kjøper Norddal Elverk AS, og eier dermed distribusjonsnettet i kommunene Norddal, Ålesund, Sula og Giske i tillegg til regionalnettet på Nordre Sunnmøre.

2014: Mørenett

Tafjord Kraftnett fusjonerer med Tussa Nett og danner det selvstendige nettselskapet Mørenett AS. Det nye nettselskapet er det åttende største nettselskapet i landet.

Tre ansatte poserer sammen med en stor, brun bevermaskot foran en blå Tafjord-stand på et utendørsarrangement.

2019: Tafjord Connect

Telekom- og fiberdivisjonen i Tafjord Marked blir flyttet over til det nye selskapet Tafjord Connect.

To linjearbeidere i verneutstyr klatrer i trestolper ved en steinete kyst under mørke skyer.

2023: Mørenett blir til Linja

TAFJORD og Tussa hadde tidligere nettselskapet Mørenett, mens SFE hadde nettselskapet Linja. 1. mars 2023 ble Mørenett og Linja slått sammen, og det nye selskapet beholdt navnet Linja.