Question 1

Vil datasentrene føre til høyere strømpriser?

Accepted Answer

Ja. Enhver aktør med et høyt forbruk kan påvirke strømprisen. Effekten blir omtrent den samme uansett hvor datasenteret bygges, men arbeidsplassene og verdiskapingen får vi bare hvis det bygges her.

Strømprisen bestemmes av mange forhold: produksjon, vær, nett, samlet forbruk og kraftutveksling med andre land. Prisvirkningen er størst de første årene, fordi kraftoverskuddet i Norden blir mindre. Tallene er anslag og ikke en fasit.

Question 2

Hvem skal være kundene i datasentrene, og kan de være utenlandske?

Accepted Answer

Kundene er ikke avklart, og vi kommenterer ikke konkrete kundedialoger. Et reelt og tilstrekkelig kundegrunnlag vil være en viktig forutsetning før vi eventuelt investerer.

Datasentermarkedet er internasjonalt, og kundene kan være utenlandske. For oss er det viktige at aktiviteten er seriøs og langsiktig, og at etableringen skaper reell verdi i Norge og regionen. Dersom norske kraftressurser og arealer skal brukes, mener vi det må kunne dokumenteres arbeidsplasser, norske og regionale leveranser, kompetanse og andre ringvirkninger.

Question 3

Vil datasentrene ta kraft fra annen industri?

Accepted Answer

Tilgangen på kraft og nettkapasitet er knapp mange steder. Vi mener derfor ikke at datasenter skal ha et automatisk fortrinn foran annen industri. Hvert prosjekt må vurderes ut fra modenhet, gjennomførbarhet og samfunnsnytte.

Question 4

Er ikke datasentre bare strømsluk med svært få ansatte?

Accepted Answer

Datasentre er kraftintensive, og derfor må spørsmålet tas alvorlig. Tall fra SSB viser at et datasenter i driftsfasen gir fra 0,3 til 1,7 arbeidsplasser per MW. For et datasenter på 400 MW tilsvarer det fra 120 til 680 varige arbeidsplasser ved full utbygging. I tillegg kommer omfattende bygge- og leverandøraktivitet.

Men vi mener heller ikke at alle datasenterprosjekter nødvendigvis er gode prosjekter. Samfunnsnytten må dokumenteres.

Question 5

Hvorfor trenger vi datasentre i Norge?

Accepted Answer

Det digitale samfunnet trenger fysisk infrastruktur. Skytjenester, datalagring, offentlige tjenester og kunstig intelligens må kjøres og lagres et fysisk sted. I en mer urolig verden mener vi det er en styrke for Norge å ha egen datasenterkapasitet og kompetanse på norsk jord, selv om ikke alle data må ligge i Norge.

Fordi det digitale samfunnet trenger fysisk infrastruktur. Skytjenester, datalagring, offentlige tjenester, næringslivets digitale systemer og kunstig intelligens må alle kjøres og lagres et fysisk sted.

I tillegg lever vi i en mer urolig verden. Vi mener derfor det er viktig at Norge har egen digital kapasitet og kompetanse og ikke gjør oss unødvendig avhengige av at all kritisk digital infrastruktur ligger utenfor landet.

Det betyr ikke at alle data må ligge i Norge eller at alle datasentre er samfunnskritiske. Men det er etter vår vurdering en styrke for Norge å ha moderne datasenterkapasitet på norsk jord.

Question 6

Hvorfor skal TAFJORD drive med datasenter?

Accepted Answer

Datasentre ligger i skjæringspunktet mellom energi og digital infrastruktur. De trenger sikker kraftforsyning, kjøling, energistyring, teknisk drift og svært høy oppetid. Dette er områder hvor TAFJORD har relevant kompetanse. Vi driver allerede et lite datasenter, og har et stort fagmiljø innen kraft, nett, fiber og fjernvarme.

Vi mener derfor det er naturlig å undersøke om energi- og infrastrukturkompetansen vår kan brukes til å utvikle en ny næring i regionen.

Question 7

Er det allerede besluttet at TAFJORD skal bygge datasentre?

Accepted Answer

Nei. Ingen av datasenterprosjektene våre er besluttet bygget. Det arbeidet vi gjør nå handler om å finne ut om de kan og bør realiseres.

Question 8

Hvorfor planlegger TAFJORD datasentre som kanskje aldri blir bygget, og kan prosjektene bli stoppet?

Accepted Answer

Fordi store industriprosjekter må utvikles trinnvis. Nett, areal, tekniske løsninger, myndighetsprosesser og kundearbeid må gå parallelt. Det er nettopp gjennom denne utviklingsfasen vi finner ut om et prosjekt faktisk bør bygges.

All utvikling av ny industri krever at noen undersøker muligheten før alle svarene foreligger. Det viktige er å arbeide trinnvis og begrense risikoen fram til man har et godt nok grunnlag for en eventuell investeringsbeslutning.

Prosjektene kan bli stoppet. Det er viktig å være helt tydelig på det. Hvis nettkapasiteten ikke kan etableres, konsekvensene for natur eller samfunn blir for store, kundegrunnlaget ikke er godt nok eller økonomien ikke er tilfredsstillende, kan prosjektet endres, utsettes eller ikke gjennomføres.

Question 9

Hva får kommunene igjen for et datasenter?

Accepted Answer

Det er nettopp dette vi må kunne dokumentere. Det handler om permanente arbeidsplasser, byggeaktivitet, leverandøroppdrag, kompetanse, nye næringsmiljøer og andre lokale og regionale ringvirkninger.

Vi skal være forsiktige med å love konkrete kommunale inntekter før vi har et tilstrekkelig godt beregningsgrunnlag.

Question 10

Hvorfor skal vi betale mer for strøm så store selskaper kan lagre data i datasentre?

Accepted Answer

Det er et rimelig spørsmål, og det er derfor kravene til samfunnsnytte må være høye. Prisvirkningen kommer uansett hvor datasentrene bygges. Spørsmålet for oss er om regionen også skal få arbeidsplassene og oppdragene.

Question 11

Får datasentrene billigere strøm enn vanlige husholdninger?

Accepted Answer

Et datasenter kjøper kraft i markedet på kommersielle vilkår, og betaler nettleie og avgifter etter gjeldende regler.

Question 12

Kan datasentrene føre til at husholdningene får mindre strøm?

Accepted Answer

Et datasenter får bare tilknytning hvis nettet tåler det. Det er netteier som vurderer om forsyningssikkerheten for andre kunder blir ivaretatt.

Question 13

Vil det å si nei her redusere antallet datasentre, eller bare flytte dem?

Accepted Answer

Behovet for datalagring og databehandling kommer til å øke, og datasentrene blir bygget et eller annet sted. Vi mener regionen bør undersøke om vi kan ta del i arbeidsplassene, kompetansen og verdiskapingen, hvis prosjektene tåler kravene til kraftbruk, natur og samfunnsnytte.

Behovet for datalagring og databehandling vil øke. Det betyr ikke at ethvert prosjekt skal godkjennes eller at lokale hensyn kan settes til side. Men når en voksende global næring skal investere store summer i ny infrastruktur, mener vi det er legitimt å spørre:

Skal all denne aktiviteten etableres andre steder, eller skal vår region også ta del i arbeidsplassene, kompetansen og verdiskapingen?

Vi mener regionen bør undersøke den muligheten – forutsatt at prosjektene tåler kravene vi stiller til kraftbruk, natur og samfunnsnytte.

Question 14

Gir et datasenter i regionen oss kontroll over hvor data lagres?

Accepted Answer

Et datasenter i regionen gir mulighet for lagring på en norsk lokasjon, men plasseringen alene gir ikke kontroll over dataene.

Et datasenter i regionen gir mulighet til å tilby kunder lagring og behandling på en navngitt norsk lokasjon. Det kan styrke norsk og regional digital kapasitet og beredskap. Men den fysiske plasseringen gir ikke alene kontroll over dataene.

Reell kontroll krever også avtalte krav til hvor data, sikkerhetskopier og logger behandles, hvilke lover leverandørene er underlagt, hvem som har tilgang, hvem som kontrollerer krypteringsnøklene, og om løsningen kan driftes i Norge under en krise. For kritiske tjenester må lokal kapasitet kombineres med uavhengige forbindelser, reservekraft og geografisk adskilt sikkerhetskopi.

Question 15

Hva skjer hvis kunden til et datasenter trekker seg?

Accepted Answer

Det er nettopp derfor kundegrunnlag og kommersiell risiko må være tilstrekkelig avklart før en investeringsbeslutning. Vi skal ikke bygge store anlegg på rent håp.

Question 16

Hvordan påvirker datasentrene naturen og nærmiljøet, og vil kjølingen gi mye støy?

Accepted Answer

Naturinngrep skal vurderes på alvor. Et prosjekt skal ikke realiseres bare fordi det skaper arbeidsplasser dersom natur- og miljøkonsekvensene ikke kan aksepteres eller håndteres. Vår oppgave er å legge fram et godt grunnlag slik at nytte og konsekvenser kan vurderes opp mot hverandre.

Dette må utredes for hvert prosjekt. Tekniske installasjoner, anleggstrafikk, reservekraft, byggestøy og andre lokale konsekvenser må kartlegges og håndteres gjennom planlegging og nødvendige avbøtende tiltak.

Per i dag kan kjøling med kaldt fjordvann være en aktuell løsning. En viktig fordel med fjordkjøling er at behovet for store, utendørs luftkjølere og vifter kan bli betydelig mindre enn ved tradisjonell luftkjøling. Det kan bidra til et lavere støynivå.

De viktigste støykildene vil i hovedsak være pumper og annet teknisk utstyr. Mye av dette kan plasseres innendørs eller i støydempede tekniske bygg. Det kan også bli behov for reserve- eller spisslastkjøling, som kan ha vifter eller annet støygenererende utstyr.

Den endelige kjøleløsningen er ikke valgt ennå, og støy vil være et viktig hensyn i den videre prosjekteringen. Anlegget skal utformes slik at gjeldende støykrav overholdes og påvirkningen på nærliggende bebyggelse begrenses mest mulig.

Question 17

Hvilket vannforbruk vil kjølingen av datasentrene medføre?

Accepted Answer

Kjøleløsningen er ikke valgt, og vi har derfor ikke et kvalitetssikret tall for vannforbruket.

Det er viktig å skille mellom vann som tas inn og returneres og vann som faktisk forbrukes.

Et lukket kjølesystem med tørrkjølere vil normalt ha et begrenset vannforbruk, hovedsakelig knyttet til etterfylling og vedlikehold.

En løsning basert på fordampningskjøling kan derimot bruke betydelige mengder ferskvann.

Ved sjøvannskjøling kan gjennomstrømningen være stor, men det meste av sjøvannet returneres og regnes derfor ikke som forbrukt.

Før en investeringsbeslutning skal vi dokumentere årlig ferskvannsforbruk, maksimalt vanninntak, utslippstemperatur og eventuelle konsekvenser for sjømiljø eller lokale vannressurser. Kjøleløsningen skal velges ut fra en samlet vurdering av energibruk, miljøpåvirkning, driftssikkerhet og kostnader.

Question 18

Hvilke kjemikalier, kjølemedier og drivstoff skal lagres ved datasentrene?

Accepted Answer

Dette avhenger av hvilken kjøle- og reserveløsning som velges. Aktuelle stoffer kan være vann–glykolblandinger og korrosjonshemmere i lukkede kjølekretser, kjølemedium i kjølemaskiner eller varmepumper, samt mindre mengder kjemikalier til vannbehandling og vedlikehold.

Datasenteret vil også kunne få behov for drivstoff til reserveaggregater, eventuelt diesel eller fornybart drivstoff som HVO, i tillegg til smøreoljer. Batterianlegg for avbruddsfri strømforsyning kan være basert på litium-ion- eller blybatterier.

Eksakte typer og mengder er ikke bestemt. Ved valg av løsning skal vi prioritere stoffer med lavest mulig klima- og miljørisiko. Lagring skal skje med nødvendige barrierer, oppsamling, brannsikring og overvåking. Stoffene og beredskapstiltakene skal kartlegges gjennom risikoanalyser og dokumenteres før anlegget tas i bruk.

Question 19

Hvem betaler for demontering og tilbakeføring når et datasenter avvikles?

Accepted Answer

Utgangspunktet er at kostnadene skal bæres av den som eier anlegget, ikke av kommunen eller vanlige nettkunder.

Før en investeringsbeslutning bør det foreligge en plan for avvikling og tilbakeføring. Den må beskrive ansvar for demontering av bygg og tekniske installasjoner, fjerning av batterier, drivstofftanker og kjøleanlegg, håndtering av avfall og eventuell opprydding av forurensning.

Dersom anlegget etableres i et eget prosjektselskap eller senere selges, må forpliktelsene følge anlegget og den nye eieren. Det bør også vurderes om det skal stilles økonomisk sikkerhet, slik at nødvendige tiltak kan gjennomføres selv om driftsselskapet får økonomiske problemer.

Question 20

Hvordan håndteres og resirkuleres servere, batterier og annet elektronisk utstyr fra datasentrene?

Accepted Answer

Servere og annet IT-utstyr vil helt eller delvis kunne være eid av kundene. Ansvaret følger i utgangspunktet eierskapet, men datasenteroperatøren bør stille krav om dokumentert og lovlig håndtering av alt utstyr som tas ut av anlegget.

Utstyr som fortsatt kan brukes, skal så langt som mulig repareres, oppgraderes, ombrukes eller selges videre. Før ombruk skal lagrede data slettes på en dokumentert og sikker måte. Utstyr som ikke kan brukes videre, skal sorteres og leveres til godkjente mottak og behandlingsanlegg.

Batterier, kretskort, kjølemedier og andre komponenter som kan inneholde farlige stoffer, skal håndteres separat. Metaller, plast og andre materialer skal gjenvinnes der det er mulig. Vi bør stille krav til sporbarhet og rapportering av mengder, ombruk, materialgjenvinning og sluttbehandling, både for datasenteroperatøren og kundene.

Question 21

Skal datasentrene brukes til kunstig intelligens?

Accepted Answer

Det kan være én av flere anvendelser. Store datasentre kan brukes til blant annet skytjenester, datalagring, beregning og kunstig intelligens. Konkret kunde og bruk er ikke avklart.

Question 22

Bruker dere krig og geopolitisk uro for å selge kommersielle datasentre?

Accepted Answer

Nei. Vi skal ikke hevde at et kommersielt datasenter automatisk styrker norsk sikkerhet. Men vi mener det er åpenbart at fysisk digital infrastruktur har blitt viktigere i et stadig mer digitalt og sikkerhetspolitisk krevende samfunn.

Nasjonal kapasitet og kompetanse er derfor ett av flere argumenter for å utvikle datasenternæringen i Norge. Det er ikke et argument som opphever hensynet til kraft, natur eller lokal samfunnsnytte.

Question 23

Kan datasentrene brukes til kryptovaluta?

Accepted Answer

Det er ikke den typen virksomhet vi utvikler disse prosjektene med sikte på. Ambisjonen er langsiktig digital infrastruktur og seriøse industrielle kunder.

Question 24

Må vanlige nettkunder betale for infrastrukturen?

Accepted Answer

Kostnader og vilkår for nettilknytning avklares gjennom de ordinære nettprosessene og regelverket som gjelder. Vi bør ikke forskuttere en konkret kostnadsfordeling før dette er avklart.

Question 25

Hvorfor planlegge datasentre som kan ligge mange år fram i tid?

Accepted Answer

Fordi store kraft- og industrietableringer tar lang tid å utvikle. Areal, nett, myndighetsprosesser, tekniske løsninger og marked må avklares over flere år. Dersom vi først starter når alle andre forutsetninger er på plass, er vi for sent ute.

Derfor utreder vi datasenter

Aktuelle prosjekter

Sjøholt datasenter

Grautneset datasenter

Tre grunner til at vi undersøker mulighetene

Det digitale samfunnet trenger fysisk infrastruktur

Arbeidsplasser og oppdrag kan komme hit

Samfunnsnytten må dokumenteres

Hvorfor TAFJORD?

Hva vet vi, og hva vet vi ikke ennå?

Spørsmål og svar

Henvendelser fra media

Media