Tafjord

Bjørn Olav og Emma bidrar til sirkulære løsninger

Publisert 15. januar 2026

Det finnes mange tiltak som kan gjøre en reell forskjell for miljøet. Et av de største utslippene i telekomvirksomheten vår er knyttet til kjøp av elektronikk. Dette ønsket Bjørn Olav Søvik og Emma Flo Carlsen å gjøre noe med.

Del
To personer står inne foran et bord fullt av hvite rutere, og holder hver sin ruter mens de smiler mot kameraet.

Allerede i 2022 begynte Bjørn Olav å sette fokus på gjenbruk av utstyr som brukes av privat kundene.

– Vi har etter hvert fått en del kunder og takk for det, ler han og legger til:

– Men da må vi også ta ansvar for utstyret som byttes ut. Enten må det gjenbrukes, eller så må det håndteres på en miljømessig forsvarlig måte.

Slik fungerer returordningen

Når TAFJORDs fiberpatrulje er ute på oppdrag og bytter ut utstyr, tar de dette med seg tilbake og legger det i returkasser.

Emballasjen sorteres først, før utstyret deles inn i tre kategorier: kabler og tilbehør, utstyr som kan brukes på nytt, og utstyr som ikke lenger kan brukes.

Utstyret som skal brukes om igjen går til rensing, testing og pakking sammen med tilbehør.

– Hvordan vet du hvilke deler som kan brukes og ikke?

– Det er rett og slett av erfaring og litt sunn fornuft, sier Bjørn Olav lattermildt.

Setter man en stabel med TV-bokser og modem foran ham, kjenner han altså igjen modellene på rams.

Ikke alt utstyr lar seg gjenbruke. Da leveres det inn gjennom en returavtale med Vartdal Gjenvinning / RENAS, som sørger for forsvarlig håndtering.

– Hva er fordelen med å gjøre et slikt returarbeid?

– Den store fordelen, i tillegg til miljøgevinsten, er pengene vi sparer på dette. Bare i 2024 så sparte vi inn ca. 4 millioner kroner.

Store plastkasser fulle av hvite ladere og kabler står stablet på paller i et lagerrom, med pappesker og et smalt vindu i bakgrunnen.
TAFJORD har egne returpunkt for leveringa av el-avfall og brukt utstyr.

En målbar effekt på klimaet

Emma Flo Carlsen, bærekraftsrådgiver Telekom, har samlet inn tall for miljøgevinsten for dette virksomhetsområdet.

Tallene viser at dersom det hadde blitt kjøpt nytt i stedet for å gjenbruke eller forlenge levetiden på utstyret, ville dette tilsvart en betydelig mengde CO2 .

– Dette viser ganske tydelig effekten av tiltaket. Vi forlenger levetiden, sparer penger. Da fungerer det som en sirkulær forretningsmodell, forklarer Emma.

– Så man taper altså ikke penger på dette tiltaket?

– Det er ofte det som er problemet med tiltak for å redusere utslipp, at det koster mye penger. Det fine med dette tiltaket er at det fungerer på flere måter samtidig, sier Emma.

I første omgang ble det hentet inn tall fra to leverandører av tv-bokser og rutere. Leverandørene har konkrete tall for de nyeste modellene, og opplyser at de eldre modellene har et generelt høyere produksjons- og transportutslipp.

Disse tallene er derfor brukt som et anslag for eldre modeller.

– Det kan vi gjøre fordi vi vet at avtrykket i realiteten er høyere enn det vi oppgir, forklarer Emma.

Den lille delen vår

– Det er kjempeviktig at elektronikk gjenvinnes forsvarlig. Det er så mange ulike komponenter som må håndteres på riktig måte, sier Bjørn Olav.

I elektronikk finnes det miljøgifter og helseskadelige stoffer som må saneres. I tillegg til verdifulle materialer, som kan gjenvinnes og brukes på nytt.

– Utslipp knyttet til behandling av elektronikk er et globalt problem. Vi tar ansvaret for den lille delen vår av den store helheten. Når du eldre modeller. får kartlagt tallene og ser hva du sitter igjen med, og det i tillegg lønner seg, så er det fantastisk, påpeker Bjørn Olav avslutningsvis.