Når avfall blir til energi

– Det vi alle har til felles på jobb, er at vi er veldig stolte av arbeidsplassen vår og opplever at bidraget vårt er viktig for samfunnet, forteller Irene Vik, leder for virksomhetsområdet Energigjenvinning.

– Vi tar i bruk en ressurs som ellers ikke ville kommet til nytte. Vi forsøker å utnytte den så godt som mulig, ikke bare varmen, men også restene etter forbrenningen.

– Alt spiller sammen

Irene forteller at produksjonsplanleggingen på Grautneset er en avgjørende faktor for å utnytte avfallet best mulig, både til fjernvarme og strøm.

– Vi forsøker å holde utslippene så lave som mulig, samtidig som vi utnytter energien best mulig. Det er måten vår å være miljøbevisste på.

På kalde vinterdager kan dette for eksempel bety å bruke akkumulatortanken, der varmt vann lagres i en stor «termos». På denne måten kan anlegget unngå å bruke olje.

– Er dette er knyttet til overvåkningen dere har i kontrollrommet på Grautneset?

– Helt klart! Det er der vi ser om vi har dosert riktig med kjemikalier og om utslippene utvikler seg i riktig retning, sier Irene og legger til:

– Produksjonsplanleggingen og avfallslogistikken – alt spiller sammen. Vi er avhengige av at de ansatte samarbeider godt og vet hvem som gjør hva.re

– Blir ofte glemt

– Den systematiserte overvåkningen av utslipp, vannprøver og målinger til luft er viktig for oss, understreker Irene.

Hun påpeker at de fjerner noe fra kretsløpet som ikke skal være der.

– Det blir ofte glemt, fordi det føles så riktig å bruke ting på nytt. Avfall som inneholder miljøgifter, eller som har for dårlig kvalitet til å bli materialgjenvunnet, skal til oss, sier Irene og legger til:

– Så lenge produkter som inneholder miljøgifter finnes, vil det også være behov for å fjerne dem fra kretsløpet.

Vil finne ut hvordan de skal utvikle seg

Irene trekker frem flere eksempler på gode samarbeid med andre aktører, blant annet deltakelse i forskningsprosjekter.

Ett prosjekt ledet av SINTEF ser på hvordan avfallssammensetninger kan utvikle seg framover og hva det betyr for fremtidig behandling av avfall.

I tillegg deltar ansatte ved energigjenvinningsanlegget i et prosjekt i regi av Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), som frem til 2028 skal undersøke mulige helseeffekter for ansatte ved forbrenningsanlegg

– Det finnes lite kunnskap om dette i dag. Vi ønsket å være med fordi vi synes det er interessant og nyttig, og fordi det er viktig at de ansatte er godt informert, forteller Irene.

Dette påvirker driften

Forbrenningsavgiften knyttet til CO2-utslipp påvirker driften og utviklingsmulighetene i anlegget.

– Vi har i mange år gått i underskudd, og det gjør det vanskeligere å gjøre investeringer som kan forbedre anlegget, understreker Irene.

Hun forteller samtidig at selskapet er heldig som er en del av et konsern som tenker langsiktig. Dermed er det mulig å gjennomføre en ombygging av en av de to forbrenningsovnene i sommer.

– Vi er avhengig av forutsigbare rammebetingelser for å kunne fortsette en god drift framover. Det gjelder alle forbrenningsanlegg i Norge, påpeker Irene.

– Hva skal til for at dere lykkes med bærekraftsarbeidet og hvorfor tror du dere vil klare det?

– Det handler om at medarbeiderne våre er svært opptatt av dette. Vi ønsker å gjøre ting ordentlig, og dette er en viktig oppgave som vi tar på alvor, sier Irene til slutt.