Question 1

Hva er WiFi?

Accepted Answer

WiFi, eller trådløst internett, lar enhetene dine koble seg til internett uten kabler. Modemet ditt mottar internettsignaler og sender det videre trådløst til mobiler, PC-er, TV-er og andre elektroniske enheter i hjemmet ditt. I motsetning til kablet tilkobling går WiFi-signalet gjennom luften, og det påvirker både hastighet og stabiliet.

WiFi er praktisk og enkelt, men har naturlige begrensinger som er viktig å kjenne til:

Dekning

WiFi-signalet svekkes jo lenger unna ruteren du er. Vegger, etasjer og byggematerialer som betong og murstein kan redusere rekkevidden betydelig.

Forstyrrelser

Andre elektroniske enheter i hjemmet kan forstyrre WiFi-signalet. For eksempel kan trådløse høyttalere, Bluetooth-enheter og andre WiFi-nett i nærheten påvirke kvaliteten på forbindelsen din.

Mange enheter tilkoblet

Jo flere enheter som er koblet til samtidig, desto mer deles den tilgjengelige kapasiteten. Har du mange enheter aktive på én gang, kan det merkes på hastigheten.

Question 2

Hva er forskjellen på eFaktura og AvtaleGiro?

Accepted Answer

eFaktura og AvtaleGiro er ikke det samme, faktisk løser de ulike ting.

Med AvtaleGiro blir fakturaen betalt automatisk i nettbanken, uten at du trenger å godkjenne.

eFaktura sender fakturaen til banken, men den krever at du må godkjenne den i nettbanken før den blir betalt. Med EFaktura slipper du papirfakturagebyr.

Om du har begge deler vil fakturaen bli betalt automatisk.

NB! Har du AvtaleGiro, uten eFaktura, vil du få tilsendt faktura i posten og dermed papirfakturagebyr på kr 10,-.

Question 3

Hva er AvtaleGiro?

Accepted Answer

Med AvtaleGiro trekkes fakturabeløpet automatisk fra kontoen din på forfallsdato. AvtaleGiro opprettes i nettbanken din.

Om du har AvtaleGiro, men ikke eFaktura, vil du fortsatt motta papirfaktura i posten og få papirfakturagebyr. Det beste er derfor å ha begge deler.

Vær oppmerksom på at du må sette en beløpsgrense når du inngår avtalen i nettbanken, denne bør ikke være for lav.

Question 4

Hva er eFaktura?

Accepted Answer

Med eFaktura mottar du fakturaen direkte i nettbanken i stedet for papirfaktura i posten. Du må godkjenne den i nettbanken for at den skal bli trukket fra kontoen din, om du ikke har AvtaleGiro.

Med eFaktura slipper du fakturagebyr på kr 10,- per faktura.

Question 5

Hvordan aktiverer jeg eFaktura?

Accepted Answer

For å motta eFaktura må du gi en generell aksept i nettbanken din. Dette kalles “Ja takk til alle”, “Automatisk eFaktura” eller “Alltid eFaktura”. Navnet varierer fra bank til bank.

Om du likevel ikke mottar eFaktura fra oss, logg deg inn på Min side TAFJORD og sjekk at personopplysninger om deg stemmer.

Hjelper ikke dette, sjekk i nettbanken din at Tafjord Connect AS ikke ligger blokkert for eFaktura.

Question 6

Hvordan mottar jeg papirfaktura?

Accepted Answer

Om du har eFaktura, vil du i utgangspunktet ikke motta papirfaktura.

Ønsker du heller å motta papirfaktura i post, kan du reservere deg mot eFaktura i nettbanken din.

Vær oppmerksom på at det påløper et papirfakturagebyr på kr 10,- per papirfaktura.

Question 7

Kan jeg velge egen forfallsdato?

Accepted Answer

Om du ønsker at fakturaen alltid forfaller på en fast dato i måneden, kan du velge dette mot et tillegg på kr 39,- per måned.

Ta kontakt med oss på kundesenteret slik at vi kan hjelpe deg med dette.

Question 8

Kan en annen motta fakturaen?

Accepted Answer

Har du en ordning hvor for eksempel arbeidsgiver eller utleier, skal motta fakturaen din? Dette kan vi hjelpe med.

Vi trenger informasjon om:

Navn og kontaktinformasjon på den som skal motta fakturaen
Aksept fra den som skal motta

Question 9

Hva skjer om jeg ikke betaler fakturaen?

Accepted Answer

Har du glemt å betale fakturaen din, eller av ulike grunner har problemer med å betale, er det viktig at du tar kontakt med oss så tidlig som mulig.

Betalingsprosessen er slik:

Forfall - Fakturaen forfaller på angitt dato
Purring - Om fakturaen ikke betales innen forfall, vi du etter hvert motta en purring fra inkassoselskapet vårt, med gebyr
Inkasso - Om purringen ikke blir betalt, går saken videre til inkasso. Ytterlige omkostninger påløper.

Stenging av tjenester

Ved manglende betaling forbeholder vi oss retten til å stenge tjenestene dine til utestående beløp er betalt.

Trenger du betalingsutsettelse?

Ta kontakt med oss så tidlig som mulig, så finner vi en løsning sammen.

Question 10

Feil på fakturaen?

Accepted Answer

Har du oppdaget noe fakturaen som ikke stemmer? Ta kontakt med oss på kundesenteret slik at vi får se på det sammen.

Sjekk gjerne først:

Er beløpet høyere enn normalt? Sjekk om du nylig har lagt til en tjeneste eller endret abonnementet ditt. Se side 2 for å se detaljer og oversikt over det du betaler for.
Er det den første fakturaen du mottar fra oss? Da kan den inneholde etableringsgebyr eller en delbetaling for dagene du har vært kunde, før første fakturaperiode startet.

Ta kontakt med oss om du ikke finner forklaringen selv. Husk å ha fakturaen tilgjengelig når du tar kontakt.

Question 11

Tregt eller ustabilt nett?

Accepted Answer

Slik tester du hastigheten din:

Koble en nettverkskabel direkte fra modemet til PC-en din
Åpne nettleseren din og gå til speedtest.net. Velg Tafjord som server
Trykk på “Start” og vent til testen er ferdig. Hastigheten du måler bør ligge nær det du betaler for. Avvik på under 10% er normalt.

Generelle feilsøkingsråd:

Sjekk at alle kabler sitter godt. Vær forsiktig med fibersnoren, den er skjør og tåler ikke å bli dratt i eller bøyd kraftig
Sart utstyret på nytt. Trekk ut strømkabelen fra modemet og enheten, vent 30 sekunder og koble dem til igjen
Sjekk at ingen laster ned store filer. Pause disse og test på nytt
Koble til med kabel. Test med en nettverkskabel direkte til modemet

Får du fortsatt ikke forventet hastighet?

Har du fulgt rådene over, og fortsatt opplever tregere nett enn forventet? Ta kontakt med oss. Husk å ha følgende klart:

Resultatet fra hastighetstest på speedtest.net
Om du har testet med kabel eller WiFi

Question 12

Internett er nede. Hva kan jeg gjøre?

Accepted Answer

Som oftest er det bare en restart som skal til.

Ta strømmen på hjemmesentralen og enheter (mobil, nettbrett, PC). Dette enkle trikset kan være overraskende effektivt. Ta ut strømkontakten på ruteren din, vent i 10 sekunder og slå den på igjen.
Restart ruteren. Se her hvordan du gjør det.
Hjelper ikke dette? Ta kontakt med oss sånn at vi får sjekket det opp.

Kan det være en feil i området du bor i? Sjekk driftsmeldinger for å sjekke om vi allerede jobber med en kjent feil hos deg.

Har det vært strømbrudd hos deg? Etter strømbrudd må utstyret ditt starte opp på nytt. Dette tar som regel noen minutter. Er det fortsatt ikke på nett eltter 10 minutter, prøv å starte tustret manuelt som beskrevet over.

Question 13

Hvem kan få støtte?

Accepted Answer

Lag, organisasjoner og tiltak med lokal tilknytning til regionen. Vi prioriterer tilbud for barn og unge innen kultur og idrett, og aktiviteter som aktivt skaper fellesskap i regionen vår.

Question 14

Hva kan fjernvarme brukes til?

Accepted Answer

Fjernvarme kan brukes til oppvarming av bygg, varmt tappevann, byggvarme i anleggsperioder, snøsmelting, kjøling og i enkelte tilfeller industrielle formål som damp.

Question 15

Når er søknadsfristen?

Accepted Answer

Søknadsfristene er 1. februar, 1. april, 1. juni og 1. september.

Question 16

Er fjernvarme egnet for boligbygg?

Accepted Answer

Ja, fjernvarme brukes ofte i boligblokker og større boligprosjekter. Det dekker både oppvarming og varmt tappevann, og kan være en stabil løsning med lite behov for teknisk drift i bygget.

Question 17

Kan vi søke flere ganger?

Accepted Answer

Ja. Alle søknader vurderes individuelt, og vi oppfordrer til å søke igjen selv om dere ikke får støtte første gang. Selv om du som søker passer inn under de retningslinjer vi følger, så er det likevel ikke sikkert vi kan innvilge søknaden.

Question 18

Kan fjernvarme brukes under byggeperioden?

Accepted Answer

Ja, fjernvarme kan brukes som byggvarme til oppvarming og tørking av bygg under oppføring. Dette kan redusere behovet for midlertidige elektriske løsninger på byggeplassen.

Question 19

Hvordan leveres fjernvarme til bygget?

Accepted Answer

Fjernvarme leveres via et rørnett og kobles til bygget gjennom en kundesentral (varmeveksler). Denne overfører varme til byggets interne vannbårne system.

Question 20

Når får vi svar på søknaden?

Accepted Answer

Du får svar etter at søknaden er behandlet. Du kan forvente tilbakemelding innen en måned etter at søknadsfristen har gått ut. Vi vurderer alle søknader, men har ikke mulighet til å støtte alle tiltak.

Question 21

Hva er en kundesentral?

Accepted Answer

En kundesentral er en eller flere varmevekslere som kobler bygget til fjernvarmenettet. Den overfører varme til byggets interne vannbårne system eller varmt tappevann.

Question 22

Er fjernvarme tilgjengelig overalt i Ålesund?

Accepted Answer

Nei, fjernvarme er generelt tilgjengelig i områdene fra Aspøya i vest til Spjelkavika i øst. Eventuell tilknytning avhenger av lokasjon og kapasitet i nettet. Ta kontakt for mer detaljert informasjon.

Question 23

Hva med støtte til annonser?

Accepted Answer

Søknader om annonsestøtte på opptil 2000 kroner behandles fortløpende.

Question 24

Hvem har ansvar for drift?

Accepted Answer

TAFJORD har ansvar for produksjon og distribusjon av varme, mens byggeier har ansvar for byggets interne varmeanlegg.

Question 25

Må bygg kobles til fjernvarme?

Accepted Answer

I Ålesund er det tilknytningsplikt til fjernvarme. Dette vurderes i den enkelte byggesak og avhenger av gjeldende reguleringer.

Question 26

Hvilke typer bygg bruker fjernvarme?

Accepted Answer

Fjernvarme brukes i boligblokker, næringsbygg, offentlige bygg, institusjoner og enkelte industribygg.

Question 27

Hva er forskjellen på fjernvarme og elektrisk oppvarming?

Accepted Answer

Fjernvarme er sentralt produsert varme som leveres til bygget, mens elektrisk oppvarming produseres lokalt med strøm. Fjernvarme gir lavere effektbehov i strømnettet, mens strøm gir større fleksibilitet.

Question 28

Er fjernvarme miljøvennlig?

Accepted Answer

Fjernvarme kan være en miljøvennlig løsning fordi den utnytter energi som ellers ville gått tapt, som for eksempel varme fra avfallsforbrenning. Miljøeffekten avhenger av energikildene som brukes.

Question 29

Hvorfor er energigjenvinning bedre enn deponi?

Accepted Answer

Energigjenvinning utnytter energien i restavfallet til fjernvarme og strøm, og er et godt bidrag til omstilling for miljøet. Fjernvarme utnytter kortreist overskuddsenergi i samfunnet, energi som ellers ville gått til spille.

Question 30

Hva er risikoavfall?

Accepted Answer

Risikoavfall er avfall som kan være helseskadelig, smittefarlig eller miljøfarlig, og som krever sikker og trygg behandling. Risikoavfallet destrueres ved forbrenning i høy temperatur på anlegget på Grautneset.

Question 31

Hvem kan levere avfall til energigjenvinningsanlegget?

Accepted Answer

Alle leveranser forutsetter avtale med oss, og aktørene er:

bedrifter og industri
avfallsselskaper og renovatører
offentlige virksomheter

Question 32

Hvor kan jeg levere restavfall i Ålesund?

Accepted Answer

Bedrifter og aktører kan levere restavfall til energigjenvinningsanlegget på Grautneset. Som privatperson kan du levere restavfall til ditt lokale avfallsselskap eller til en miljøstasjon.

Question 33

Må avfallet sorteres før levering?

Accepted Answer

Ja, korrekt sortering er nødvendig for sikker og effektiv behandling.

Vi gjør oppmerksom på at batterier ikke skal i restavfallet eller leveres til energigjenvinningsanlegget. Batterier må håndteres forskriftsmessig og kastes i den røde boksen for brannfarlig avfall fra renovasjonsselskapet. Sjekk info fra gjeldende renovasjonsselskap.

Question 34

Kan privatpersoner levere avfall til energigjenvinningsanlegget?

Accepted Answer

Privatpersoner kan ikke levere avfall direkte til anlegget. De må benytte seg av tilbudet til det lokale renovasjonsselskapet.

Question 35

Renovasjonsselskapet mitt har ikke hentet avfall. Kan jeg levere på Grautneset?

Accepted Answer

Nei, dessverre. Vi kan ikke ta imot avfall direkte fra husholdninger. Ta kontakt med det lokale renovasjonsselskapet ditt.

Question 36

Hva er Norgespris for fjernvarme?

Accepted Answer

Norgespris er en statlig ordning som gir husholdninger en fast pris per kWh fjernvarme. Ordningen gir mer forutsigbare energikostnader og er et alternativ til strømstøtte.

Question 37

Må jeg søke om Norgespris?

Accepted Answer

Ja, Norgespris må bestilles aktivt. Dette gjøres gjennom Enova. Strømstøtte får du automatisk.

Question 38

Hva er forskjellen på Norgespris og strømstøtte for fjernvarme?

Accepted Answer

Strømstøtte følger strømprisen og gir støtte når prisene er høye. Norgespris gir en fast pris uavhengig av markedet. Du kan kun ha én av ordningene om gangen.

Question 39

Hvem kan få Norgespris for fjernvarme?

Accepted Answer

Ordningen gjelder for husholdninger med fjernvarme, inkludert borettslag og sameier med fellesmålt energibruk.

Question 40

Hvordan fungerer Norgespris i borettslag og sameier?

Accepted Answer

Styret må beslutte om ordningen skal benyttes. Norgespris gjelder for hele boligdelen i bygget, og alle boenheter må være med.

Question 41

Hvor bestiller jeg Norgespris for fjernvarme?

Accepted Answer

Norgespris bestilles via Enova. Søknad og registrering skjer digitalt på deres nettsider.

Question 42

Gjelder Norgespris for næringsareal?

Accepted Answer

Nei, Norgespris gjelder kun husholdningsforbruk. Næringsareal i bygg omfattes ikke av ordningen og må holdes utenfor ved bestilling.

Question 43

Hva om bygget har både bolig og næring?

Accepted Answer

Kun boligdelen av energiforbruket omfattes av Norgespris. Næringsdelen må skilles ut og faktureres utenfor ordningen basert på arealfordeling.

Question 44

Kan vi velge Norgespris for kun noen av leilighetene?

Accepted Answer

Nei, i borettslag og sameier må ordningen gjelde samlet for alle boligenheter som inngår i fellesmålingen.

Question 45

Når bør jeg velge Norgespris fremfor strømstøtte?

Accepted Answer

Norgespris passer for deg som ønsker forutsigbare kostnader. Strømstøtte kan være mer gunstig dersom du ønsker å følge markedet og potensielt betale mindre når strømprisene er lave.

Question 46

Hva er Åpenhetsloven?

Accepted Answer

Åpenhetsloven er en norsk lov som skal sikre at virksomheter respekterer menneskerettigheter og sørger for anstendige arbeidsforhold. Loven gir også allmennheten rett til å be om informasjon om hvordan virksomheter jobber med dette.

Question 47

Hva er en aktsomhetsvurdering?

Accepted Answer

En aktsomhetsvurdering er en systematisk gjennomgang av risiko for brudd på menneskerettigheter og arbeidsforhold. I TAFJORD innebærer dette at vi kartlegger, vurderer og følger opp risiko – både i egen virksomhet og i leverandørkjeden.

Question 48

Hvem kan be om informasjon?

Accepted Answer

Alle kan sende en forespørsel – både privatpersoner, organisasjoner, kunder og samarbeidspartnere.

Question 49

Hva kan jeg be om informasjon om?

Accepted Answer

Du kan be om informasjon om hvordan TAFJORD:

håndterer risiko knyttet til menneskerettigheter
jobber med arbeidsforhold
følger opp leverandører og samarbeidspartnere

Question 50

Kan en forespørsel bli avslått?

Accepted Answer

Ja, i noen tilfeller kan vi avslå en forespørsel. Det gjelder blant annet hvis:

forespørselen er uklar
den er åpenbart urimelig
den gjelder personlige forhold
den omhandler forretningshemmeligheter

Eventuelle avslag håndteres i tråd med Åpenhetsloven.

Question 51

Hvem har ansvaret for drift?

Accepted Answer

TAFJORD har ansvar for produksjon og distribusjon av varme, mens byggeier har ansvar for byggets interne varmeanlegg.

Question 52

Har vi virkelig så lite strøm i Møre og Romsdal?

Accepted Answer

Ja, her produserer vi bare 60 prosent av den strømmen vi trenger. Resten må vi importere fra andre regioner og utlandet. Vi har det nest største strømunderskuddet i landet – bare Oslo og Akershus importerer mer strøm enn oss.

Question 53

Går ikke strømmen vår bare til utlandet uansett?

Accepted Answer

Nei, det er en myte. Her produserer vi for lite og må importere strøm utenfra. Strømmen vi produserer, brukes i stor grad i vår egen region.

Question 54

Hva skjer hvis vi ikke får mer strøm?

Accepted Answer

Over 100 bedrifter står i kø og får ikke utvide. Nye arbeidsplasser forsvinner til andre regioner og land med bedre strømtilgang. Strømprisene øker for alle. Vi når ikke klimamålene våre.

Question 55

Hvorfor ikke bare spare mer strøm i stedet?

Accepted Answer

Strømsparing er viktig og kan hjelpe, men løser ikke hovedproblemet. Vi trenger tilgang til mer strøm for elektrifisering, nye arbeidsplasser og grønn omstilling. Sparing alene er ikke nok.

Question 56

Kan ikke kommunene bare si nei til vindkraft?

Accepted Answer

Ja, kommunene har vetorett og avgjør selv. Vindturbiner kan bare bygges der kommunene sier ja. Dersom alle kommuner sier nei, må vi produsere strømmen et annet sted – eller si nei til nye arbeidsplasser.

Question 57

Holder det ikke å oppgradere eksisterende kraftverk?

Accepted Answer

Oppgraderinger og utvidelser kan gi cirka 2 prosent mer strøm og er viktig, men dekker bare en liten del av behovet vårt.

Question 58

Hvordan påvirkes naturen?

Accepted Answer

Utbygging av fornybar energi kan være et viktig bidrag til å redusere temperaturøkningen som er en konsekvens av klimaendringene. Klimaendringer er en viktig årsak til tap av biologisk mangfold. Derfor er fornybar energi viktig også for naturen. Samtidig innebærer kraftutbygginger inngrep i naturen. Kraftutbygginger må gjøres så skånsomt som mulig samtidig som de gir oss den kraften og fleksibiliteten samfunnet trenger. Kunnskapen om hvordan vannkraftutbygginger kan gjøres skånsomt er mye større i dag enn for noen tiår siden da de fleste større vannkraftutbyggingene i Norge ble gjort.

Question 59

Hva får lokalsamfunnet igjen?

Accepted Answer

Betydelige skatteinntekter, arbeidsplasser og kraft til ny næringsvirksomhet. Ofte også bedre infrastruktur og flomsikring.

Question 60

Hvordan påvirkes naturen?

Accepted Answer

Grundige kartlegginger sikrer at vi unngår de mest sårbare områdene for fugler og andre arter. Det blir gjort kartlegginger og nødvendige tiltak for å ivareta naturen. I en vindpark kan mesteparten av arealet fortsatt brukes til friluftsliv og andre formål.

Question 61

Hva får lokalsamfunnet igjen?

Accepted Answer

Ca. 0,6–1 millioner kroner per år per turbin i produksjonsavgift og eiendomsskatt, nye arbeidsplasser, infrastruktur og mulighet for lokal næringsutvikling.

Question 62

Er ikke havvind bedre?

Accepted Answer

Havvind kan bli viktig på sikt, men teknologien er umoden. Vindkraftutbyggingen er dyrere, og det tar lengre tid fra planlegging til utbygging. Vi trenger mer strøm raskere enn det. Vindturbiner på land kan bygges uten offentlige subsidier.

Question 63

Er det virkelig så stort strømbehov?

Accepted Answer

Ja, regionen mangler allerede strøm tilsvarende forbruket til 145 000 eneboliger, og behovet øker raskt. I store deler av området vårt er det begrensninger for tilknytning til strømnettet frem til 2035, og over 100 bedrifter står allerede i kø.

Question 64

Hva med støy og skyggekast?

Accepted Answer

Vi gjør det vi kan for å minimere negative konsekvenser, inkludert støy og skyggekast. Før vi bygger et vindkraftverk må vi kartlegge konsekvensene av utbyggingen for folk og natur. Det blir gjort gjennom konsekvensutredning og offentlige høringsmøter. Vindkraft er underlagt klare regler for avstand og støy.

Alt du trenger for internett og TV hjemme

Strømming og TV samlet i ett abonnement

Alt du trenger på ett sted

Du sparer penger

Se innholdet overalt med Telia Play

Muligheter i Telia Play

Få bedre og mer stabil WiFi-dekning

Enkelt å sette opp

78 kr per måned

Bedre WiFi-dekning

Ekstra forsterker

Telia Smart Control app

Vi kan komme hjem til deg

Mest stilte spørsmål

Siste nytt fra TAFJORD

TAFJORD Gaming Zone er tilbake på Sommerfesten på Giske

Gratis digital hjelp gjorde beboere tryggere på TV, mobil og nett

Ta med underholdningen på tur med Telia Play

Når lokal kundeservice blir personlig

AaFK og TAFJORD gir barn og unge en drømmetrening