Kort forklart
En liten ordbok med nyttige strøm ord og begreper
Hm.. vi fant ingen svar på ''
De vanligste strømbegrepene (0 treff)
Driver med produksjon av elektrisk kraft / elektrisk energi - kort fortalt elektrisk strøm.
Totalt er det i Norge omkring 175 selskaper som produserer elektrisk energi, hvor Statkraft er størst, med nesten halvparten av den samlede produksjonen.
De aller fleste av de øvrige er også offentlig eide; fylkeskommunale, kommunale eller interkommunale. Det er også noen større private produsenter som først og fremst er etablert for å skaffe energi til egen industrivirksomhet (eksempelvis Norsk Hydro).
Begrepene kraftselskap og kraftleverandør må ikke forveksles. Kraftleverandøren er det selskapet forbrukeren kjøper strøm hos, men dette selskapet behøver ikke nødvendigvis ha egen produksjon.
Det selskapet du kjøper elektrisk strøm fra.
En kan velge mellom mange forskjellige strømleverandører, og alle har forskjellige priser og avtalevilkår. Fysisk får du imidlertid den samme strømmen uansett hvilken strømleverandør som velges.
Dersom en skifter strømleverandør må man fortsatt betale det samme i nettleie til det lokale nettselskapet. Kraft- og strømleverandører kjøper inn strøm for videresalg på den nordiske kraftbørsen, Nord Pool.
Eier og har ansvaret for strømnettet du benytter for å få strøm/energi frem til din bolig.
Det er rundt 152 nettselskap i Norge (2014). Disse driver med drift av strømnett innenfor hvert sitt avgrensede område og er naturlig monopol. Dvs. at det ikke er hensiktsmessig eller samfunnsøkonomisk rasjonelt å åpne for at flere selskaper kan bygge ut konkurrerende kraftnett i området.
Nettselskapene har således monopol på sine tjenester innenfor sitt geografiske område. Det innebærer at kunden ikke kan skifte nettleverandør om han skulle være misfornøyd med nettselskapets priser eller tjenester.
I fravær av konkurranse er nettselskapene underkastet en offentlig monpolkontroll, som utøves av Norges Vassdrags- og energidirektorat.
Nettleien er den prisen strømkunden må betale for å få transportert strømmen/energien gjennom strømnettet fra kraftprodusenten og hjem til seg.
Produsenter av elektrisk energi som ønsker å kople seg til nettet, må også betale nettleie i form av en innmatingsavgift, men denne er vesentlig lavere enn den forbrukere betaler.
Nettleien fastsettes av nettselskapet på grunnlag av den tildelte inntektsramme gitt av Norges Vassdrags- og energidirektorat.
Prisen du betaler for den strømmen du har forbrukt.
Strømprisen er den delen av den samlede kraftprisen på strømfakturaen som gjelder forbruk av energi og som er bestemt av prisdannelsen i kraftmarkedet (se fastpris, spotpris og variabel pris).
Denne prisen kommer i tilleg til nettleie og avgifter til staten (se forbruksavgift på elektrisk kraft og elsertifikat).
Enhet for måling av energi. 1 kWh er den energien som en effekt på 1 kW utvikler i løpet av en time.
Enheter og definisjoner:
1 W (1 watt) enhet for effekt
1 kW (1 kilowatt) 1000 watt
1 MW (1 megawatt) 1000 kW
1 GW (1 gigawatt) 1000.000 kW
1 TW (1 terawatt) 1000.000.000 kW
1 Wh (wattime) enhet for energi
1 kWh (1 kilowattime) 1000 Wh
1 MWh (1 megawattime) 1000 kWh
1 GWh (1 gigawattime) 1000.000 kWh
1 TWh (1 terawattime) 1000.000.000 kWh
1 V (1 volt) enhet for spenning
1 kV (1 kilovolt) 1000 volt
1 A (1 Ampere) enhet for strømstyrke.
Støtteordning for utbygging av fornybar energi.
Et marked for elsertifikater fungerer på den måten at nye produsenter av fornybar elektrisk kraft tildeles offentlige sertifikater tilsvarende den energimengde de produserer.
Myndighetene krever at alle strømleverandørene pålegges å kjøpe en mengde elsertifikater som en andel av leverandørens samlede kraftleveranse.
På denne måten vil det oppstå en etterspørsel etter sertifikatene, som dermed vil få en markedspris. Dette gir en ekstra inntekt til produsenter av fornybar elektrisitet. I praksis blir det strømkundene som finansierer ordningen over strømregningen, gjennom at strømleverandørene legger elsertifikatkostnaden inn i strømprisen. Sertifikatplikten gjelder ikke for all leveranse av strøm; blant annet er det gjort unntak for kraftintensiv industri.
I Norge er det Statnett som administrerer ordningen, ved at de fører et elsertifikatregister. For en gjennomsnitts strømkunde vil innføringen av elsertifikater føre til at strømprisen gradvis øker med opp til noen hundre kroner per år. Ordningen er vedtatt å gjelde fram til år 2035.
Forbruksavgift på elektrisk kraft, også kalt elavgift, ble innført i 1951 og betales til statskassen i henhold til lov av 19. mai 1933 på alt forbruk av elektrisk energi.
Elavgiften blir hvert år fastsatt av Stortinget. Dette er i hovedsak en fiskal avgift - som betyr at formålet er å skaffe inntekter til staten. Avgiften er også ment å bidra til redusert strømforbruk.
Avgiftsplikten oppstår ved levering av elektrisk kraft til forbruk. Husholdninger og offentlig forvaltning i Finnmark og noen kommuner i Nord-Troms er fritatt denne avgiften.
OED har hovedansvaret for å tilrettelegge en samordnet og helhetlig energipolitikk.
Det overordnede målet er å sikre høy verdiskaping gjennom effektiv og miljøvennlig forvaltning av energiressursene.
Departementet består av fire fagavdelinger: Olje- og gassavdelingen, Avdeling for klima, industri og teknologi, Energi- og vannressursavdelingen og Økonomi- og administrasjonsavdelingen.
Under OED sorterer direktoratene Norges Vassdrags- og energidirektoratog Oljedirektoratet.
Skal sikre en samlet og miljøvennlig forvaltning av vassdragene i Norge, arbeide for en effektiv kraftomsetning og bidra til effektiv energibruk i Norge.
NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet med ansvar for å forvalte vann- og energiressursene i Norge.
Direktoratet skal sikre en samfunnsmessig helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vassdragene, fremme rasjonell kraftomsetning, kostnadseffektive energisystemer og effektiv energibruk. Direktoratet leder den nasjonale kraftforsyningsberedskapen, er nasjonal faginstitusjon for hydrologi og har en sentral rolle i beredskapen mot flom og vassdragsulykker.
NVE har seks avdelinger: Hydrologi, Skred og vassdrag, Energi, Elmarkedstilsynet, Konsesjon og Tilsyn & beredskap.
AMS er en forkortelse for avanserte måle- og styringssystemer. Smarte strømmålere med automatisk avlesing inngår i systemet.
AMS er et system for toveiskommunikasjon og toveisinformasjon som gjør det mulig for nettselskapet å fjernavlese måleverdier. Ved et slikt system vil det også bli registrert timesverdier og det vil være mulig med både lokal (kundestyrt) og sentral laststyring.
Lokal laststyring betyr at kunder selv kan programmere av/på-styring av forskjellige kurser/apparater i eget hus. Det vil også være mulig å programmere styringen av forbruket ut fra kraftpriser eller tidsvariable overføringstariffer. Kunden kan også styre forbruket ut fra øyeblikksforbruket, for eksempel ved at en "maksimalvokter" kobler ut belastninger hvis forbruket overstiger et forutbestemt nivå.
Sentral laststyring betyr at styresignalene kommer fra en annen aktør enn kunden selv. Eksempler på en slik aktør kan være nettselskap, kraftleverandør eller en leverandør av ENØK-tjenester. Teknologien vil også kunne omfatte dataverktøy for avlesning av eget forbruk. På denne måten vil forbrukerne løpende kunne følge utviklingen i eget strømforbruk.
Med innføringen av AMS får kundene en automatisk strømmåler, som gir mulighet for bedre kontroll med eget energiforbruk, samt at måleravlesningene vil skje automatisk.
Olje- og energidepartementet har, etter flere utsettelser av fristen, bestemt at smarte strømmålere skal tas i bruk i hele landet fra 1. januar 2019.
→ Olje- og energidepartementet (www.regjeringen.no/no/dep/oed/)
Elhub er navnet på den sentrale datahuben (nettverksknutepunktet) for måleverdier og markedsprosesser i det norske kraftmarkedet.
Elhubs hovedfunksjoner er automatisert måleverdibearbeiding og måleverdidistribusjon samt prosessering av markedsprosesser som leverandørbytter, flyttinger og rapportering.
Elhub er med det navet i all kommunikasjon mellom nettselskaper og kraftleverandører i Norge fra det tidspunkt AMS (smarte strømmålere) tas i bruk.
Statseid energiselskap. Norges største og Nordens tredje største kraftprodusent. Selskapet er størst på fornybar energi i Europa.
Statkraft produserte 56 TWh i 2014, noe som utgjorde 34% av samlet kraftproduksjon i Norge. Statkraft har også betydelig virksomhet innen kraftsalg til store industribedrifter i og utenfor Norge og har avdelinger blant annet i Stockholm, Düsseldorf og Amsterdam. Gjennom sitt eierskap i Fjordkraft AS leverer Statkraft også energi til husholdninger.
Selskapet har virksomhet i 20 land på 3 kontinenter.
Statseid selskap. Eies gjennom Olje- og energidepartementet. Statnett har ansvaret for driften av kraftsystemet i Norge og for samkjøring med systemene i nabolandene.
Selskapet skal sørge for at forbrukerne får en sikker levering av elektrisitet med minst mulig skader på miljø og natur, og dets inntekter sikres hovedsakelig gjennom utleie av anlegg for bruk i Sentralnettet, som det opererer og eier ca. 80 % av.
Statnett eier sammen med Svenska Kraftnät også den nordiske elektrisitetsbørsen Nordnor Pool.
Samlet lengde av Statnetts ledningsanlegg for ulike spenningsnivåer er ca. 8500 km.
Nordisk elektrisitetsbørs. Nøytralt organ som gir mulighet for krafthandel basert på tilbud og etterspørsel gjennom offentlig kjente prissignal.
Verdens første internasjonale børs for omsetning av elektrisk energi. Statnett Marked AS ble etablert i 1993.
Fra 1996 ble børsområdet utvidet til å omfatte også Sverige med det svenske sentralnettselskapet Svenska Kraftnät som medeier (50 %). Selskapet byttet da navn til Nord Pool. Det er et nøytralt organ som gir mulighet for krafthandel basert på tilbud og etterspørsel gjennom offentlig kjente prissignal.
De danske og finske sentralnettselskapene Fingrid og energinet.dk kom inn som eiere i 2002, og børsområdet ble tilsvarende utvidet. I 2012 ble det inngått avtale med de baltiske sentralnettselskapene Elering (Estland), Augstsprieguma Tīkls (Latvia) and Litgrid (Litauen) om utvidelse av børsområdet og inntreden som aksjonær.
Én type børshandel omfatter kontrakter av varighet en time, gjelder for fysisk levering neste døgn og fastlegges ut fra den pris som balanserer tilbud og etterspørsel. Dette markedet kalles spotmarkedet.
Et stort antall aktører fra Norge, Sverige, Danmark, Finland og andre land handler elektrisk energi på Nord Pool. Statnett og Svenska Kraftnät har hver for seg ansvaret for at det alltid er balanse mellom uttak og innmating av kraft i alle deler av systemet i Norge og Sverige. Norske kroner ble benyttet som handelsvaluta på børsen inntil man fra 2006 gikk over til euro.