Kort forklart

En liten ordbok med nyttige strøm ord og begreper

Hm.. vi fant ingen svar på ''

De vanligste strømbegrepene (0 treff)

Driver med produksjon av elektrisk kraft / elektrisk energi - kort fortalt elektrisk strøm.

Totalt er det i Norge omkring 175 selskaper som produserer elektrisk energi, hvor Statkraft er størst, med nesten halvparten av den samlede produksjonen.

De aller fleste av de øvrige er også offentlig eide; fylkeskommunale, kommunale eller interkommunale. Det er også noen større private produsenter som først og fremst er etablert for å skaffe energi til egen industrivirksomhet (eksempelvis Norsk Hydro).

Begrepene kraftselskap og kraftleverandør må ikke forveksles. Kraftleverandøren er det selskapet forbrukeren kjøper strøm hos, men dette selskapet behøver ikke nødvendigvis ha egen produksjon.

Det selskapet du kjøper elektrisk strøm fra.

En kan velge mellom mange forskjellige strømleverandører, og alle har forskjellige priser og avtalevilkår. Fysisk får du imidlertid den samme strømmen uansett hvilken strømleverandør som velges.

Dersom en skifter strømleverandør må man fortsatt betale det samme i nettleie til det lokale nettselskapet. Kraft- og strømleverandører kjøper inn strøm for videresalg på den nordiske kraftbørsen, Nord Pool.

Eier og har ansvaret for strømnettet du benytter for å få strøm/energi frem til din bolig.

Det er rundt 152 nettselskap i Norge (2014). Disse driver med drift av strømnett innenfor hvert sitt avgrensede område og er naturlig monopol. Dvs. at det ikke er hensiktsmessig eller samfunnsøkonomisk rasjonelt å åpne for at flere selskaper kan bygge ut konkurrerende kraftnett i området.

Nettselskapene har således monopol på sine tjenester innenfor sitt geografiske område
. Det innebærer at kunden ikke kan skifte nettleverandør om han skulle være misfornøyd med nettselskapets priser eller tjenester.

I fravær av konkurranse er nettselskapene underkastet en offentlig monpolkontroll, som utøves av Norges Vassdrags- og energidirektorat
.

Nettleien er den prisen strømkunden må betale for å få transportert strømmen/energien gjennom strømnettet fra kraftprodusenten og hjem til seg.

Produsenter av elektrisk energi som ønsker å kople seg til nettet, må også betale nettleie i form av en innmatingsavgift, men denne er vesentlig lavere enn den forbrukere betaler.

Nettleien fastsettes av nettselskapet på grunnlag av den tildelte inntektsramme gitt av Norges Vassdrags- og energidirektorat
.

Prisen du betaler for den strømmen du har forbrukt.

Strømprisen er den delen av den samlede kraftprisen på strømfakturaen som gjelder forbruk av energi og som er bestemt av prisdannelsen i kraftmarkedet (se fastpris, spotpris og variabel pris).

Denne prisen kommer i tilleg til nettleie og avgifter til staten (se forbruksavgift på elektrisk kraft og elsertifikat).

Enhet for måling av energi. 1 kWh er den energien som en effekt på 1 kW utvikler i løpet av en time.

Enheter og definisjoner:

1 W (1 watt) enhet for effekt

1 kW (1 kilowatt) 1000 watt

1 MW (1 megawatt) 1000 kW

1 GW (1 gigawatt) 1000.000 kW

1 TW (1 terawatt) 1000.000.000 kW

1 Wh (wattime) enhet for energi

1 kWh (1 kilowattime) 1000 Wh

1 MWh (1 megawattime) 1000 kWh

1 GWh (1 gigawattime) 1000.000 kWh

1 TWh (1 terawattime) 1000.000.000 kWh

1 V (1 volt) enhet for spenning

1 kV (1 kilovolt) 1000 volt

1 A (1 Ampere) enhet for strømstyrke.

Støtteordning for utbygging av fornybar energi.

Et marked for elsertifikater fungerer på den måten at nye produsenter av fornybar elektrisk kraft tildeles offentlige sertifikater tilsvarende den energimengde de produserer.

Myndighetene krever at alle strømleverandørene pålegges å kjøpe en mengde elsertifikater som en andel av leverandørens samlede kraftleveranse.

På denne måten vil det oppstå en etterspørsel etter sertifikatene, som dermed vil få en
markedspris. Dette gir en ekstra inntekt til produsenter av fornybar elektrisitet. I praksis blir det strømkundene som finansierer ordningen over strømregningen, gjennom at strømleverandørene legger elsertifikatkostnaden inn i strømprisen. Sertifikatplikten gjelder ikke for all leveranse av strøm; blant annet er det gjort unntak for kraftintensiv industri.

I Norge er det Statnett som administrerer ordningen, ved at de fører et elsertifikatregister. For en gjennomsnitts strømkunde vil innføringen av elsertifikater føre til at strømprisen gradvis øker med opp til noen hundre kroner per år. Ordningen er vedtatt å gjelde fram til år 2035.

Forbruksavgift på elektrisk kraft, også kalt elavgift, ble innført i 1951 og betales til statskassen i henhold til lov av 19. mai 1933 på alt forbruk av elektrisk energi.

Elavgiften blir hvert år fastsatt av Stortinget. Dette er i hovedsak en fiskal avgift - som betyr at formålet er å skaffe inntekter til staten. Avgiften er også ment å bidra til redusert strømforbruk.

Avgiftsplikten oppstår ved levering av elektrisk kraft til forbruk. Husholdninger og offentlig forvaltning i Finnmark og noen kommuner i Nord-Troms er fritatt denne avgiften.

OED har hovedansvaret for å tilrettelegge en samordnet og helhetlig energipolitikk.

Det overordnede målet er å sikre høy verdiskaping gjennom effektiv og miljøvennlig forvaltning av energiressursene.

Departementet består av fire fagavdelinger: Olje- og gassavdelingen, Avdeling for klima, industri og teknologi, Energi- og vannressursavdelingen og Økonomi- og administrasjonsavdelingen.

Under OED sorterer direktoratene Norges Vassdrags- og energidirektoratog Oljedirektoratet.

Skal sikre en samlet og miljøvennlig forvaltning av vassdragene i Norge, arbeide for en effektiv kraftomsetning og bidra til effektiv energibruk i Norge.

NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet med ansvar for å forvalte vann- og energiressursene i Norge.

Direktoratet skal sikre en samfunnsmessig helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vassdragene, fremme rasjonell kraftomsetning, kostnadseffektive energisystemer og effektiv energibruk. Direktoratet leder den nasjonale kraftforsyningsberedskapen, er nasjonal faginstitusjon for
hydrologi og har en sentral rolle i beredskapen mot flom og vassdragsulykker.

NVE har seks avdelinger: Hydrologi, Skred og vassdrag, Energi, Elmarkedstilsynet, Konsesjon og Tilsyn & beredskap.

→ www.nve.no

AMS er en forkortelse for avanserte måle- og styringssystemer. Smarte strømmålere med automatisk avlesing inngår i systemet.

AMS er et system for toveiskommunikasjon og toveisinformasjon som gjør det mulig for nettselskapet å fjernavlese måleverdier. Ved et slikt system vil det også bli registrert timesverdier og det vil være mulig med både lokal (kundestyrt) og sentral laststyring.

Lokal laststyring betyr at kunder selv kan programmere av/på-styring av forskjellige kurser/apparater i eget hus. Det vil også være mulig å programmere styringen av forbruket ut fra kraftpriser eller tidsvariable overføringstariffer. Kunden kan også styre forbruket ut fra øyeblikksforbruket, for eksempel ved at en "maksimalvokter" kobler ut belastninger hvis forbruket overstiger et forutbestemt nivå.

Sentral laststyring betyr at styresignalene kommer fra en annen aktør enn kunden selv. Eksempler på en slik aktør kan være nettselskap, kraftleverandør eller en leverandør av ENØK-tjenester. Teknologien vil også kunne omfatte dataverktøy for avlesning av eget forbruk. På denne måten vil forbrukerne løpende kunne følge utviklingen i eget strømforbruk.

Med innføringen av AMS får kundene en automatisk strømmåler, som gir mulighet for bedre kontroll med eget energiforbruk, samt at måleravlesningene vil skje automatisk.

Olje- og energidepartementet har, etter flere utsettelser av fristen, bestemt at smarte strømmålere skal tas i bruk i hele landet fra 1. januar 2019.

→ Olje- og energidepartementet (www.regjeringen.no/no/dep/oed/)

Elhub er navnet på den sentrale datahuben (nettverksknutepunktet) for måleverdier og markedsprosesser i det norske kraftmarkedet.

Elhubs hovedfunksjoner er automatisert måleverdibearbeiding og måleverdidistribusjon samt prosessering av markedsprosesser som leverandørbytter, flyttinger og rapportering.

Elhub er med det navet i all kommunikasjon mellom nettselskaper og kraftleverandører i Norge fra det tidspunkt AMS (smarte strømmålere) tas i bruk.

Statseid energiselskap. Norges største og Nordens tredje største kraftprodusent. Selskapet er størst på fornybar energi i Europa.

Statkraft produserte 56 TWh i 2014, noe som utgjorde 34% av samlet kraftproduksjon i Norge. Statkraft har også betydelig virksomhet innen kraftsalg til store industribedrifter i og utenfor Norge og har avdelinger blant annet i Stockholm, Düsseldorf og Amsterdam. Gjennom sitt eierskap i Fjordkraft AS leverer Statkraft også energi til husholdninger.

Selskapet har virksomhet i 20 land på 3 kontinenter.

Statseid selskap. Eies gjennom Olje- og energidepartementet. Statnett har ansvaret for driften av kraftsystemet i Norge og for samkjøring med systemene i nabolandene.

Selskapet skal sørge for at forbrukerne får en sikker levering av elektrisitet med minst mulig skader på miljø og natur, og dets inntekter sikres hovedsakelig gjennom utleie av anlegg for bruk i Sentralnettet, som det opererer og eier ca. 80 % av.

Statnett eier sammen med Svenska Kraftnät også den nordiske elektrisitetsbørsen Nordnor Pool.

Samlet lengde av Statnetts ledningsanlegg for ulike spenningsnivåer er ca. 8500 km.

Nordisk elektrisitetsbørs. Nøytralt organ som gir mulighet for krafthandel basert på tilbud og etterspørsel gjennom offentlig kjente prissignal.

Verdens første internasjonale børs for omsetning av elektrisk energi. Statnett Marked AS ble etablert i 1993.

Fra 1996 ble børsområdet utvidet til å omfatte også Sverige med det svenske sentralnettselskapet Svenska Kraftnät som medeier (50 %). Selskapet byttet da navn til Nord Pool. Det er et nøytralt organ som gir mulighet for krafthandel basert på tilbud og etterspørsel gjennom offentlig kjente prissignal.

De danske og finske sentralnettselskapene Fingrid og energinet.dk kom inn som eiere i 2002, og børsområdet ble tilsvarende utvidet. I 2012 ble det inngått avtale med de baltiske sentralnettselskapene Elering (Estland), Augstsprieguma Tīkls (Latvia) and Litgrid (Litauen) om utvidelse av børsområdet og inntreden som aksjonær.

Én type børshandel omfatter kontrakter av varighet en time, gjelder for fysisk levering neste døgn og fastlegges ut fra den pris som balanserer tilbud og etterspørsel. Dette markedet kalles spotmarkedet.

Et stort antall aktører fra Norge, Sverige, Danmark, Finland og andre land handler elektrisk energi på Nord Pool. Statnett og Svenska Kraftnät har hver for seg ansvaret for at det alltid er balanse mellom uttak og innmating av kraft i alle deler av systemet i Norge og Sverige. Norske kroner ble benyttet som handelsvaluta på børsen inntil man fra 2006 gikk over til euro.

Ordliste (0 treff)

Produksjonsenhet for elektrisk energi. Omfatter turbin og generator.
Forbruk av elektrisk energi i husholdning, oppvarming, vanlige bedrifter etc., dvs alt forbruk utenom kraftintensiv industri
Tunnel som forer vannet fra kraftverket og ut i et vassdrag eller i sjøen.
Utnyttelse av organisk materiale til energiproduksjon.
Sikring ved hjelp av bolter mot at steinblokker skal løsne i f.eks. tunneler. (Se også sprakfjell).
Kraftforbruk målt ved kraftstasjon. Det omfatter kraftforbruket målt hos forbrukerne pluss tap i ledningene og ved transformeringen.
Et definert område langs en kraftledning, kabel eller annet elektrisk anlegg hvor det av sikkerhetshensyn er restriksjoner på å sette opp bygninger (kalles også klausuleringsbelte).
Energi i eller fra vannbølger. Den totale energien i en bølge er summen av potensiell energi som skyldes høydeforskyvning av vannflaten, og kinetisk energi som skyldes vann som er i svingende bevegelser.
Kraftverk drevet med bølgeenergi.
Byggverk som demmer opp vannet i et magasin og gjør det mulig å regulere vannføringen i et vassdrag, demning. damfot - nederste del av en dam. damkrone - toppen av en dam.
Luke i dam for å regulere vanntilførselen til en kraftstasjon eller for forbislipping av vann.
Sentral for overvåking og styring av overføringsanlegg og overvåking, styring og samkjøring av kraftverk.
Bryter som brukes til å bryte eller forbinde anleggsdeler med stor strømstyrke.
Fellesbetegnelse på elektrisk utrustning med tilhørende bygningstekniske konstruksjoner for produksjon, omforming, overforing, fordeling og forbruk av elektrisk energi.
Et mål for den kraft som driver elektrisiteten gjennom en ledning. Spenning males i volt (V) eller kilovolt (kV) =1000 volt
Kjele som bruker elektrisk kraft for produksjon av damp eller varmt vann.
Evne til å utføre arbeid - produktet av effekt og tid. Elektrisk energi angis ofte i kilowatt-timer (kWh). 1 kWh = 1000 watt brukt i 1 time. Annen energi angis i Joule (J).
Energi som har fatt en slik form at den egner seg godt til distribusjon og endelig anvendelse hos forbruker. Eksempler: Elektrisitet, fyringsolje, bensin. Tre, kull og naturgass er primærenergi som fungerer som energibærere, det vil si at de kan brukes til f.eks. husoppvarming i den form de finnes i naturen. Energibærere kan igjen omdannes til andre energibærere (sekundære energibærere).
Ressurser som det kan utvinnes nyttbar energi fra, enten direkte eller etter omforming til annen form for energibærer, eksempelvis vannfallsenergi til elektrisk energi, eller olje til mekanisk energi. Energiressurs refererer til evne til å avgi nyttbar energi.
Tiltak for å redusere energibruken uten at en samtidig forlanger at det skal være lønnsomt. energivare - energibærer som omsettes på markedet. energiverk - se elektrisitetsverk
Tiltak som bidrar til en mer samfunnsøkonomisk, rasjonell handtering av energi ved så vel utvinning som omforming, transport og bruk.
Den loddrette avstanden mellom vannivået i inntak og avløp for et vannkraftverk.
Provisorisk dam som bygges for å holde vannet borte under byggearbeider i det naturlige vannløpet.
Vann som i en flomsituasjon ikke kan nyttes til kraftproduksjon på grunn av for liten magasinkapasitet eller for liten maskininstallasjon i et vannkraftverk. (Se også spill).
Den vannmengde som tappes uten å bli kjørt gjennom kraftstasjonen.
Elektrisk transformator som transformerer ned til forbruksspenning (230 volt).
Kull, olje og gass.
Se turbin.
Det antall svingninger vekselstrømmen gjennomfører per. sekund. Frekvens måles i hertz (Hz). 1 Hz = 1 svingning eller periode per. sekund. Vanlig vekselstrøm har en frekvens på 50 Hz.
Forholdet mellom innholdet i et reguleringsmagasin (for vannkraftverk) og fullt magasin.
Varmekraftverk som bruker gass som brensel.
Varmekraftverk fyrt med gass eller olje, der forbrenningsgassene driver turbinen.
Roterende maskin som omdanner mekanisk energi til elektrisk energi.
Varmeenergi fra jordens indre.
Dam som bygges av massiv betong uten armering. Stabiliteten er sikret ved dammens vekt.
Høyeste flomvannstand.
Elektrisk ledningsnett med spenningsnivå 66-132 kV som binder sammen de lokale fordelingsnett (se det) og virker som et hovednett (se det) innen den enkelte landsdel. Hovedfordelingsnettet er bindeleddet mellom det landsomfattende hovednett og de lokale fordelingsnett.
Landsomfattende elektrisk ledningsnett på det høyeste spenningsnivå, stort sett 300-420 kV i Sør-Norge og 132-420 kV i Nord-Norge. Dette nettet gjør det mulig å overføre elektrisk energi mellom landsdeler og til/fra vare naboland.
Hovednett og kraftverk knyttet til dette
Høyeste regulerte vannstand (øvre reguleringsgrense) i magasin for vannkraft.
Læren om vannets forekomst, kretsløp og fordeling på landjorden. I videre forstand omfatter hydrologi også vannets fysiske og kjemiske egenskaper.
Elektrisk energi med spenning høyere enn 1000 V vekselstrøm og 1500 V likestrøm (i Norge). Se også mellomspenning og lavspenning.
Vannkraftstasjon med fallhøyde større enn ca. 250 meter.
Magasin hvorfra vannet ledes ned til kraftverket.
1 J= 1 wattsekund, dvs. 1 kWh til- svarer 3,6 mill. J. Internasjonalt anbefalt og vedtatt som Norsk Standard (NS 1024). Felles enhet for energi i form av varmeenergi, mekanisk energi og elektrisk energi. kWh, MWh osv. brukes fortsatt for elektrisk energi.
Installasjon som består av en eller flere jordelektroder, jordledninger og eventuelle jordskinner.
Kraftledning for legging i jorden.
Elektrisk strøm som flyter i jorden ut fra en jordelektrode.
Se turbin.
Brukes i kjernekraft- og varme kraftterminologien om den termiske effekt, varme- effekten, fra selve reaktoren eller dampkjelen. Til- svarende for MW og GW.
Oversikt over produksjons- og overføringsanlegg som er under bygging eller som er definitivt vedtatt utbygd og der alle konsesjons- og finansieringsspørsmål er avklaret.
Et definert område langs en kraftledning, kabel eller annet elektrisk anlegg hvor det av sikkerhetshensyn er restriksjoner på å sette opp bygninger (kalles også byggeforbudsbelte).
Tillatelse fra offentlig myndighet f.eks. tit a bygge ut vassdrag for kraftproduksjon, tit å bygge og drive høyspenningsanlegg osv.
Kraft som leveres i henhold tit konsesjonsbetingelser i medhold av lov.
Anlegg for elektrisk sammenkopling / atskilling av generatorer, transformatorer og/eller ledninger. Hovedelementer i et koplingsanlegg er samleskinner og bryterfelt.
Den elektriske utladning som kan omgi høyspenningsledningen og som i mørke fremtrer som en blå lysning. Korona skyldes at det kraftige elektriske feltet omkring lederne får luften omkring til lyse opp på samme måte som et neonlys. Dette krever effekt, og bidrar dermed noe til overføringstapene.
Elektrisk energi og/eller elektrisk effekt. Brukes når en ikke behøver å skille mellom energi- og effektbetydningen. (Eks.: Kraftforsyning, kraftverk, fastkraft).
Beregning for en viss tidsperiode av balansen mellom krafttilgang og kraftbehov. Kraftbalansen kan vise hvordan kraftbehovet dekkes under ulike tenkbare forutsetninger med hensyn til vanntilgang, utveksling av tilfeldig kraft, kraftpriser etc.
Den fysiske del av kraftoverføringen dvs. fundamenter, master, liner, isolatorer, jordliner o.a. Betegnelsene kraftlinje og luftledning brukes også om samme begrep.
Det areal som er nødvendig for fremføring og drift av en kraftledning - kraftgate.
Foretak som produserer elektrisk energi og/eller utfører engrosdistribusjon.
Turbin/generatoraggregat med tilhørende bygninger og installasjoner for produksjon av elektrisk kraft.
Varmekraftverk som produserer både elektrisk energi og varme (i form av damp eller varmt vann) til f.eks. boligoppvarming. Kraftvarmeverk er som regel det samme som mottrykksverk.
Anlegg for produksjon av elektrisk energi. Et kraftverk kan bestå av flere kraftstasjoner, magasiner og tunnelsystemer. (Se også elektrisitetsverk og kraftstasjon).
Sett med elektriske ledere ut fra siste sikringsnett.
Kilowatt elektrisk - den elektriske effekt - dvs. den mengde elektrisk kraft en får ut fra en generator som blir drevet av damp fra reaktor eller kjele. Tilsvarende for MW og GW.
Uttrykker den samfunnsøkonomiske kostnad ved en økning av kraftsystemets evne til a levere fastkraft til mottakere som allerede er tilknyttet kraftsystemet.
Summen av den effekt som alle forbrukere samtidig tar ut av et energiforsyningssystem.
Forholdet mellom brukstiden (timer) i et tidsrom og totalt antall timer i det samme tidsrom. lastkurve - kurve som viser variasjonen i lasten over tid.
Elektrisk anlegg for nominell spenning opp til og med 1000 V vekselspenning eller opp til og med 1500 V likespenning
Vannkraftstasjon med fallhøyde opp til ca. 60 meter.
Et uttrykk for et produksjonssystems evne til a dekke et definert kraftbehov.
Energiinnhold i energibærer levert til sluttforbruk.
Elektrisitet der spenningen holdes kontinuerlig i en retning til forskjell fra vekselstrøm.
Elektrisk ledningsnett som overfører energien fra hovedfordelingsnettet (se det) til den enkelte abonnent. Spenningsnivået i dette nettet varierer fra 230 V på det laveste trinn til 22 kV på det høyeste. De fleste abonnenter er tilknyttet nettet på 230 V nivå. Storforbrukere forsynes på høyere spenningsnivå.
Laveste regulerte vannstand (nedre reguleringsgrense) i magasin for vannkraftverk.
Kraftledning strukket i luften.
Hus som inneholder manøvringsutstyret for lukene.
Naturlig eller kunstig innsjø, hvor en samler vann i perioder med høyt tilsig og lavt forbruk. Når forbruket er stort, nyttiggjør en seg dette vannet.
Den totale mengde vann (m3) som det er plass til i et reguleringsmagasin mellom høyeste regulerte vannstand (HRV) og laveste regulerte vannstand (LRV). Magasinkapasiteten oppgis også ofte som den elektriske energi som kan produseres av det lagrede vannet. 22
Gjennomgående, nedgravd jordleder.
Elektrisk ledning som fra et forsyningssted leverer inn energi på et punkt i et nett, og som bare unntaksvis har noen avgrensing underveis.
Elektrisk spenning fra 250 volt og opp til 1000 volt for vekselstrøm eller fra 500 opp til 1500 volt for likestrøm (i Norge). Kan variere fra land til land. Se også høyspenning og lavspenning.
Vannkraftstasjon med fallhøyde i området ca. 60 meter til ca. 250 meter.
Den vannforing som en turbin er dimensjonert for.
Ytelse (effekt) stemplet på navneplaten, faller gjerne sammen med full-lastytelse.
Beregnet, gjennomsnittlig årlig produksjon over en årrekke.
Varmekraftverk der damp driver turbinen, og dampen kondenseres ved høyere trykk i turbinens kondensator enn i kondenskraftverk. Derved får en høyere temperatur på kjølevannet som da kan brukes til f.eks. oppvarming.
Et vassdrags nedbørfelt er det området tilsiget til vassdraget skjer fra.
System av sammenkoblede kraftledninger og annen elektrisk utrustning for overforing av elektrisitet fra kraftverk til sluttforbrukerne.
Energitap i overførings- og fordelingsnettet.
Kraftforbruk målt hos forbruker.
Fordelingsstasjon som, vanligvis ved nedtransformering, forsyner fordelingsnett med lav spenning.
Den effekt som er angitt i turbinens, generatorens eller transformatorens påstemplede data. Denne kan overskrides under spesielle forhold.
Den energi som en forbruker kan nyttiggjøre seg f.eks. i form av lys i en lampe eller varme i stuen.
Måleenhet for elektrisk motstand
Maskin som omformer elektrisk energi av en art til elektrisk energi av en annen art, f.eks. vekselstrøm av 50 Hz til 162/3 Hz (jernbaneomformer) eller vekselstrøm til likestrøm.
Tunnel for å lede vann - permanent eller midlertidig - utenom et løp vannet ellers ville følge.
I forbindelse med kraftoverføring, den last som tillates, hensyn tatt til varmeutvikling (temperatur), stabilitet og spenningsfall
Kraftledning for overforing av elektrisk energi mellom regioner eller land.
Nett for overforing av elektrisk energi mellom regioner. I Norge hovedsakelig med spenningsnivå på 300 kV og over.
Tunnel for å overføre vann fra ett nedslagsfelt til et annet hvor feltene har forskjellige naturlige avløp.
Åpning i dammen hvor vannet renner over når høyeste regulerte vannstand i magasinet for et vannkraftverk er nådd
Tilfeldig kraft.
Se turbin
Energiressurs slik den forekommer i naturen og som ikke har vært gjenstand for noen energiomforming. Eks.: kull, råolje, vannkraft, vind.
Kraftverk som enten kan brukes til kraftproduksjon eller til a pumpe vann opp i inntaksmagasinet for senere bruk.
Den tid pumpene i et pumpekraftverk går. I Norge oftest om sommeren, i utlandet ofte som natten.
Anlegg for a pumpe vann fra ett nivå til et magasin på et høyere nivå.
Endring av et vassdrags variasjon i vannforingen over tid, fra den naturlige til en som er mer rasjonelt utnyttbar
Forholdet mellom magasinvolum og midlere ars tilløp regnet i prosent.
At vannkraftsystemet med vannvei, turbin, regulator og elektrisk nett er stabilt, dvs. har endelig demping av alle egensvingninger som oppstar når systemet påføres forstyrrelser.
Mottaker, her vannet eller luften. Brukes f.eks. om vannområder der kjølevann fra varmekraftverk blir sluppet ut.
Benyttes ved fallhøyder fra 5 til 20 meter.
Samordnet drift av flere kraftverk og overføringsnett for best mulig total utnyttelse. En viktig faktor ved samkjøring er gjensidig reserve ved havarier, utnyttelse av ulike nedbørsforhold m.v.
Kraftledning som vesentlig er beregnet på utveksling av kraft mellom kraftprodusenter eller for samdrift av produksjonsapparatet i forskjellige vassdrag, distrikter eller omrader. samkjøringsnett - se hovednett.
Magasin der fylling og tapping skjer på sesongmessig basis, f.eks. slik at overskuddsvann om sommeren holdes tilbake for bruk til kompensasjon av underskudd om vinteren.
Tunnel med en stigning på fra ca. 30 grader til 90 grader.
Kraftledning i eller på sjøbunnen.
Ofte kalt "ryddebelte" den delen av kraftledningstraséen hvor det i større eller mindre grad må gjøres inngrep i vegetasjonen.
Den maksimale vannforingen som en vannkraftstasjon kan nyttiggjøre seg.
Den energimengde som kommer fram til forbrukerne, dvs. bruttoproduksjon minus overføringstap og eget forbruk i kraftstasjonene.
Den del av vannmengden i et snødekket nedslagsfelt som ved snøens smelting kan ventes å komme som avløpsvann fra vedkommende felt.
Se elektrisk spenning.
Dam som bygges for at vannet ikke skal få et uønsket nytt utløp ved etablering av et magasin.
Vanntap som kunne ha vært utnyttet i vannkraftverk med ledig installasjon dersom kraftbehovet hadde vært høyere. (Se også flomtap).
Varmeenergi som ikke er blitt utnyttet og som avgis til omgivelsene f.eks. i industrier, i varmekraftverk osv.
Elektrisk ledning som fører fra stikkledning til den enkelte strømabonnent f.eks. til leilighetene i en boligblokk.
Ledning fra fordelingsnettet til bolighus m.v.
Den delen av kraftledningen som for rer elektrisk strøm. Som regel en aluminiumsline med stålkjerne eller en kopperline.
Elektrisk leder med ekstremt lav elektrisk motstand. Dette oppnås ved ekstremt lave temperaturer.
Sjakt med formal å tjene som trykkutjevningsbasseng og å sikre god reguleringsstabilitet ved hurtige endringer av vannstrømmen gjennom kraftverket (avslag og pådrag). Sjakten kan enten stå i forbindelse med atmosfæren eller den kan være lukket. I det siste tilfellet dempes trykkendringene mot en luftpute (luftputekammer). For å oppfylle formal som nevnt ovenfor, blir det ofte anlagt vingesjakter bade på tilIøpssiden og avløpssiden av turbinen.
Det tidsrom da vannstanden i magasinet synker på grunn av tapping, i Norge vanligvis om vinteren.
Tunnel for tapping av vann fra et magasin til et annet, eller fra et magasin ned i en elv.
Elforbruket i en bestemt periode, f.eks. måned eller år, beregnet slik det ville ha vært om temperaturforholdene hadde vært normale. En tar utgangspunkt i periodens målte elforbruk og avviket mellom middeltemperatur og normaltemperatur for perioden. Det lar seg da gjøre a beregne det tillegg/ fradrag i det målte elforbruket som skyldes temperaturforhold forskjellige fra de normale. termisk ytelse - utviklet varmeeffekt.
Lav dam (demning) uten reguleringsinnretninger som bygges i elver med redusert vannforing slik at det dannes vannspeil i ønsket høyde.
Elektrisk kraft som leveres på vilkår som partene blir enige om etter hvert. En levering av tilfeldig kraft kan som regel avbrytes på kort varsel av begge parter eller bare av den ene. Tilfeldig kraft brukes bl.a. til elektrokjeler i industrien og til oppvarming i boligblokker til erstatning for olje eller den kan eksporteres.
Betegnelse for hvor stor del av den totale tid aggregatet i et kraftverk er disponibelt for elektrisitetsproduksjon.
Engangsavgift som abonnenten må betale til kraftleverandøren for a bli tilknyttet kraftnettet.
Vannføringen i en elv, tunnel e.l. hvor denne munner ut i en sjø, et magasin, en elv eller et kraftverk.
Tunnel fra inntaket til trykksjakten i et kraftverk eller til sugerøret i et pumpeverk.
Den vannmengden som tilføres en sjø, et magasin, en elv eller en bestemt del av en elv.
Maksimal last som kan forbrukes, tas ut eller produseres.
Kraftverk som settes inn for å dekke relativt kortvarige lasttopper. Det kan enten være vannkraftverk med spesiell HSV effektinstallasjon i forhold til det vannet som årlig star til disposisjon eller det kan være varmekraftverk med lave faste kostnader i forhold til de driftsavhengige kostnader, f.eks. gassturbinanlegg.
Jordleder - lynavleder - som henger høyere enn de strømførende liner på kraftledningen.
Det totale system for produksjon, overføring og fordeling av elektrisk kraft.
Apparat som omgjør elektrisk vekselstrøm av en spenning til vekselstrøm av en annen spenning.
Nettstasjon hvor alt elektrisk utstyr er plassert innelukket i en værbestandig og beskyttende konstruksjon.
I tilknytning til pumpeverk: nivåforskjellen mellom mere og nedre basseng.
Sjakt som fører vannet fra fordelingsbasseng til vannkraftstasjon.
Tap av nyttbar energi pga. friksjon i vannveien.
Maskin der vannet i et vannkraftverk og dampen eller forbrenningsgasser i et varmekraftverk fores inn på en eller flere skovler festet til en aksel slik at en far en rotasjon som omsetter vannets, dampens eller gassens energi til mekanisk energi. peltonturbin - benyttes ved relativt liten vannforing og store fallhøyder dvs. mer enn ca. 600 meter. francisturbin - benyttes ved fallhøyder fra 30 til 600 meter. kaplanturbin - benyttes ved lavere fallhøyder (opptil ca. 30 meter) og store vannmengder som f.eks. ved elvekraftverk.
Tapping som må foretas på grunn av gjeldende manøvreringsreglement (reguleringsbestemmelser).
Sidetunnel ut i det fri som lages for å skaffe seg adgang til flere angrepspunkter ved utsprengning av lange tunneler.
År med mindre nedbør enn normalt.
Magasin som har fylle- og tommesyklus på en uke.
Se spill.
Investering ved bygging av en kraftstasjon dividert med antall kilowattimer midlere årlig produksjonsevne.
Forholdet mellom virkelig produksjon i vannkraftverkene og produksjonsevnen ved den disponible vannforing og maskinkapasitet. Forholdet mellom virkelig produksjon i varmekraftverk og den teoretisk mulige.
Den energi som ideelt kan innvinnes ved vannets fall fra et nivå til et lavere nivå.
Kraftverk som omdanner vannets stillingsenergi til elektrisk energi. Omfatter i videste forstand også tidevannsverk.
Fellesbetegnelse på tilløpstunnel, trykksjakt og avløpstunnel (ev. rørgate og avIøpskanal).
Forholdet mellom den energimengde en far ut av et kraftverk i form av elektrisitet og den energimengde som blir utviklet f.eks. i form av varme i et varmekraftverk. I et gasskraftverk kan dette forholdstallet kommet opp i 50%. Det vil si at av den varmen som produseres, blir halvparten omgjort til elektrisitet mens den andre halvparten fores ut av kraftverket med kjolevannet. I et vannkraftverk kan virkningsgraden være over 90 prosent. Dvs. at mer enn 90 prosent av vannets stillingsenergi blir til elektrisk energi.
År med mer nedbør enn normalt.

Fant du ikke det du letet etter?

Vi hjelper deg

Ring meg tilbake
Chat med oss
Ring 70 10 00 00
Kontaktskjema
Åpningstider Kundesenter
Mandag - Fredag
09:00 - 20:00
Lørdag
12:00 - 15:00
Åpningstider Resepsjon
Mandag - Fredag
08:00 - 15:30